Honcho: Sun Sessions 2001 (demo)

Stoner-rock er vel knapt noe ukjent begrep lenger. Det som ble startet av band som Kyuss og Fu Manchu på tidlig 90-tall, har nå blitt stuerent. Det må med andre ord bli gjort veldig bra om det skal nå igjennom nåløyet. For meg står Honcho som et helt greit band innen sin genre, og ikke så alt for mye mer.


Dette er vel en slags demo-cd fra dette Oslo-baserte stoner-rock bandet. 8 låter basert på en ganske så kjent formula. Motorsykler, damer og cowboy-hatter preger det lille som er av layout på coveret. Rocken er bassa, groovy, melodiøs og ekstremt amerikansk. Melodiene er vel det som kan trekkes frem som positivt på denne innspillinga, for vokalist Trond Skog har rett stemme for Honchos form for rock.

Jeg har aldri vært noe manisk fan av stoner-rocken, og har nikket med når folk har kommet med påstanden om at det er den nye grungen. Det er lett å trøkke på seg Honda-cap'en, de slitne jeansene, og flerre opp en layout med damer, biler, 8-balls og alt det der. Det var spennende når Entombed gjorde dette noen år tilbake, best på "Wolverine Blues", men nå finnes det strengt tatt ikke noe videre interessant ved imaget.

Som stoner-rock ofte er, er det sikkert tøft live. Bassen slår i magen, og trommene baner vei gjennom bass og feedback-støyet. Men på skive skal det et godt studio til for at det ikke låter tynt og tamt. Og her er produksjonen ikke bedre enn en ålreit demo-tape, så Honcho får såvidt "bestått" på denne lille testen.

Gir man bandet litt tid og særegenhet, kan det bli noe tøft ut av det. Men de må nok finne seg selv litt, og slutte å tråkke opp allerede opptråkkede stier.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Honcho: Evil Woman EP

(06.03.01) Dette er en EP som ble gitt ut april i fjor, og er jo dermed ikke spesielt fersk. Likevel er det en plate som bør få litt oppmerksomhet - både fordi den er bra, og fordi du antakeligvis vil få høre mer fra disse folka i tiden
som kommer. Vi snakker tung og seig stoner/metal.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.