Ricky Martin: Ricky Martin

Plateindustriens største mjælkeku for tid, ved siden av Andrea Bocelli. Har Ricky Martin noe å fare med?



”Livin’ La Vida Loca” åpner ballet; og her er faktisk ball et helt presist begrep. Ricky Martin er fart & gøy, i en helt annen pop-tradisjon enn hva vi vanligvis forholder oss til. Latin-varianten – men faktum er at mannen låter som Frank Zappa i åpningstonene! Som om ikke det var nok, er neste låt som klipt fra en session med Sting...

Er han ikke den første som har slått gjennom i Vesten med denne type musikk på denne sida av Gypsy Kings? (Nå mener jeg selvfølgelig ikke at Latin-Amerika ikke er ”Vesten”, men...) Her er det røde og svarte, korte som lange, tyllkjoler som gjelder. Samba & passo doble & cha cha cha og hva det heter alt sammen (Knut Bjørnsen er for øyeblikket ikke tilgjengelig). Innslagene av streit, anglo-amerikansk pop er utelukkende tilstede som tamt, stort sett meget tamt, krydder.

Jeg har sans for måten han instrumenterer låtene sine på. Her er snev av arabiske tonganger, masse akustiske gitarer - men først og fremst store og deilige doser blåsere; først og fremst trompeter, selvfølgelig. Det er ikke saxofoner og tromboner som kunngjør at det er fest i Villa Copa Sevilla.

Og Madonna? Jo, hun – og Meja, i hver sin duett. Jeg tipper Mejas klassiske midtempo-pop i ”Private Emotion” vil gjøre det skarpest. Det er en sånn låt Joe Cocker eller Bryan Adams kunne gjort med hvem-som-helst når-som-helst. (Bare vent.)

Ja, du leser riktig. Jeg syns faktisk denne ungpike-hjerte-knuseren kunne gjort adskillig dummere ting i livet enn å lage sitt first english album. Det er’ke no’ feil med streit latin-pop så lenge den styres av Senor Martin.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ricky Martin blir Zorro

(18.04.01) - Jeg vil ha en uimotståelig spanjol med en stemme som kan trollbinde, uttalte regissør for musikal-oppsetninga av Zorro i London - Adam Kenwright - i forrige uke, etter å ha avvist spekulasjonene rundt Robbie Williams i samme rolle. Nå er spanjolen funnet, og selvfølgelig ble det Ricky Martin.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.