Ricky Martin: Ricky Martin
Plateindustriens største mjælkeku for tid, ved siden av Andrea Bocelli. Har Ricky Martin noe å fare med?
Livin La Vida Loca åpner ballet; og her er faktisk ball et helt presist begrep. Ricky Martin er fart & gøy, i en helt annen pop-tradisjon enn hva vi vanligvis forholder oss til. Latin-varianten men faktum er at mannen låter som Frank Zappa i åpningstonene! Som om ikke det var nok, er neste låt som klipt fra en session med Sting...
Er han ikke den første som har slått gjennom i Vesten med denne type musikk på denne sida av Gypsy Kings? (Nå mener jeg selvfølgelig ikke at Latin-Amerika ikke er Vesten, men...) Her er det røde og svarte, korte som lange, tyllkjoler som gjelder. Samba & passo doble & cha cha cha og hva det heter alt sammen (Knut Bjørnsen er for øyeblikket ikke tilgjengelig). Innslagene av streit, anglo-amerikansk pop er utelukkende tilstede som tamt, stort sett meget tamt, krydder.
Jeg har sans for måten han instrumenterer låtene sine på. Her er snev av arabiske tonganger, masse akustiske gitarer - men først og fremst store og deilige doser blåsere; først og fremst trompeter, selvfølgelig. Det er ikke saxofoner og tromboner som kunngjør at det er fest i Villa Copa Sevilla.
Og Madonna? Jo, hun og Meja, i hver sin duett. Jeg tipper Mejas klassiske midtempo-pop i Private Emotion vil gjøre det skarpest. Det er en sånn låt Joe Cocker eller Bryan Adams kunne gjort med hvem-som-helst når-som-helst. (Bare vent.)
Ja, du leser riktig. Jeg syns faktisk denne ungpike-hjerte-knuseren kunne gjort adskillig dummere ting i livet enn å lage sitt first english album. Det erke no feil med streit latin-pop så lenge den styres av Senor Martin.
Del på Facebook | Del på Bluesky