Beady Belle: Home

Beady Belle er flinke, men har lagd ei plate så åleglatt at den er umulig å få tak på.

Av Arild Rønsen // 09.05.01

Mesteparten av plata er blitt til i heimen til frøken Lech; derav tittelen.

Det handler med andre ord om et i høy grad programmert produkt, uten at dette er ment å oppfattes som en slags innvending. Dessuten har de ansvarlige gjort rikelig plass for live pålegg, sigert bl.a. perkusjonisten Paolo Vinacia, trommeslageren Erik Holm, vibrafonisten Rob Waring, hornisten Hild Sofie Tafjord, keyboardisten Bugge Wesseltoft - + strykere.

Utlagt: "Home" er et særdeles forseggjort produkt.

Stilmessig befinner vi oss i landskapet mellom pop, jazz og acid jazz. D'Sound er, tidvis, en relevant referanse, likeså Morcheeba. Det er lett - ikke å forveksle med lettvint! - popmusikk, ofte inspirert av hva som funker på dansegulvene, likevel såpass "komplisert" at... vel:

Om jeg hadde vært festivalarrangør, ville jeg hatt problemer med å booke Beady Belle - nærmest uansett i hvilken sammenheng det var tale om. Og dette handler så avgjort ikke om at undertegnede er noen slags prippen puritaner. I tilfellet Beady Belle handler det om en type udefinerbar utydelighet.

Der Nils Petter Molvær glatt sklir inn på enhver rock- eller jazzfestival med respekt for seg sjøl, nettopp fordi uttrykket er så til de grader originalt og bestemt at ingen kan forbli upåvirka - der vil en oppegående festivalarrangør med rette kunne frykte at Beady Belle ville fungere som den reineste showstopper; at ingen gidder å bli stående.

Det er trist at så mye musikalsk kunnskap synker som bly i ei så formløs plate.