Emma Bunton: A Girl Like Me

Emma Baby Spice Bunton er tredje krydderjente ute med langspiller på egenånd. Flop'en som ramma både den site Spice Girls-skiva og Mel B's album forteller sitt om at merkenavnet "Spice Girls" ikke lenger er noen garanti for kommersiell suksess. Jeg tror Emma B. greier seg fint likevel.


Åpningskuttet, "What Took You So Long", er i hvert fall et 100% sikkert kommers-kort. Men la oss ta det viktigste først: Kan Emma Bunton synge?

Jeg har alltid ment at Mel C er aleine i denne kvartetten om å han en særegen stemme, en røst man husker og umiddelbart gjenkjenner. Emma Buntons solo-debut endrer forsåvidt ikke dette inntrykket, men - hun synger mer enn bare helt OK. Hun synger kanskje en smule rett fram, en anelse pregløst - men i hovedsak reint & pent & fint.

Kompet er også fint - tilpassa streit pop, slik meninga må ha vært. Her hentes elementer både fra Madonna og Janet Jackson (samt 70-talls-disco), uten at lydbildet noen gang blir vovet. Veldig ofte er det faktisk svært så akustisk prega.Emma Buntons hensikt med å lage plate har ikke vært å revolusjonere noe som helst.

I dette ligger selvfølgelig også opptil flere begrensninger. Ta "Spell It O.U.T."; en alldeles glimrende popsang. Men der trekløveret Janet Jackson/Jimmy Jam/Terry Lewis ville gitt den bunn & tyngde, blir den i produsent Andrew Frampton/Emma Buntons hender liggende å vake i... ingemnansland. Oppå, liksom - uten at den virkelig berører.

Nøyaktig det samme skjer i "She Was A Friend Of Mine".

Da har jeg adskillig mer sans for den klart Motown-inspirerte, uptempo lekre saken vertskapet har kalt "Better Be Careful"!

Helt til slutt serverer hun en cover av Edie Brickell & The New Bohemians akk-så-kjente "What I Am". En fantastisk fin sang - men det visste vi jo fra før.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.