Leif Skov gleder seg til sommer'n
Det hadde vært for jævli om Roskilde-festivalen ble lagt ned etter tragedien i fjor. Selv om det nok var en opp til debatt, var det likevel ikke en reel mulighet, skal vi tro festival-sjef Leif Skov. Skulle alle de gode sommerminnene om konserter, nye venner og den årlige starten på Interrail-ferien, bli overskygget av og erstatta med traumene etter fjorårets ni dødsfall. Nei, det er på tide å bygge opp nye minner. Til sommer'n starter oppbygginga!
- Allerede nå er det bekrefta fem norske artister til Roskilde. Har dette sammenheng med den generelle økte interessen for norsk rock i utlandet?
LS: Det er ikke per beslutning, men det er det sikkert ubevisst. Før hadde vi bare Norge med av broderfolkelige årsaker, men er det vel så mye fordi vi har merket oss den kvalitative økning i norsk musikk. Men så ble vi også oppmerksomme på at man ikke skal plassere Norge i et stereotypt forventningsmønster; fra Norge hører man bare Doom-metall, liksom. Samtidig så har vi tatt med Mayhem i år, og det er også fordi det heller ikke ville vært riktig av oss å utelatt det. Men vi har bredde i bandene vi har booka fra Norge i år.
- Tidligere har det vært sånn at når norske band har spilt på Roskilde, har 90% av publikum på de norske konsertene vært norske.
LS: Det kan vi jo ikke styre, men det er jo interessant at 10% av publikummet ikke er norsk. Det må da iallefall være en økning av utenlandsandelen i forhold til å spille hjemme. Og vi kan ikke gjøre annet enn å speile, at norske band har en høæyere profil, enn for fem år siden. Og skal vi ha norske band til Roskilde, så skal det ikke være Åge Aleksandersen for femte gang, selv om jeg ikke har noe negativt å si om ham, bortsett fra at det ville være negativt for Roskilde om vi booka inn de samme artistene igjen og igjen. Men jeg tror det er noe på gang fra Norge, en langsomt økende profil.
- Men for å prate om noe helt annet, hvordan har det vært å være Leif Skov de siste ni månedene?
LS: Det har ikke vært så sjov. Jeg hadde muligheten til å tre tilbake i februar, men jeg vurderte det ikke seriøst, selv om jeg forholdt meg til det. Men som den øverste del av ledelsen føler jeg meg selvfølgelig ansvarlig for de ni som mistet livet under festivalen i fjor. samtidig ville det ikke vært riktig av meg å bare tatt min hatt og gått. Da hadde jeg jo tatt med med all min kompetanse og erfaring ut av festivalen, en erfvaring som plutselig ikke hadde vært tilgjengelig mer for framtidige festivaler. Det ville ikke vært forsvarlig. Så jeg har jobbet for to ting mot denne festivalen: Én; Å sikre at festivalen fortsetter, for å gi publikum muligheten til begeistring og glede framover, og To; at vi skal være i stand til å skape en bedre og sikrere festival ved å eliminere så mange farer og usikkerhetsmomenter som mulig. Å finne skjæringspunktet mellom disse to interessene ligger selvfølgelig utfordringen.
- Det betyr at crowd-surfing og moshing blir forbudt?
LS: Ja, dessverre. Og jeg må si dessverre, for det er jo også en del av fascinasjonen. Men i alle fall i år vil det være forbudt. Det praktiseres av ca 1/2% av publikummet og det er mange % som har negative erfaringer med crowd-surfing, de som hele tiden skal stå klar og løfte videre og få en skotupp i hopet. Men hvis ikke festivalarrangører over hele verden viser ansvarlighet overfor sikkerheten, så forsvinner også punkkonsertene på Rockefeller, og da forsvinner festivalene. For hvis ikke arrangørene selv klarer å regulere sikkerheten, så vil myndighetene komme inn og sier: - Ingen konserter uten nummererte plasser, for eksempel. Eller dB-krav, eller andre typer tiltak som blir gjort uten kjærlighet til musikken. Militant stopp.
Jeg synes det er smertelig og trist at crowd-surfing ikke lenger er tillatt, men det kommer ikke til å være slik at folk blir kasta ut hvis de blir tatt for det. De vil i første omgangf få en advarsel, og en anmerkning på armbåndet sitt, blir de tatt to ganger så blir de vist ut av musikkområdet, men de vil fremdeles kunne oppholde seg på teltområdet. Det hadde vært meningsløst å vist de ut fra hele festivalområdet. Hva skulle de ha foretatt seg? Skulle de ha vandret rundt i Roskilde uten mål og mening? Vi har en oppgave i å instruere våre vakter til å bli situasjonsbevisste, samtidig som det skal ha en konsekvens å bryte forbudet.
- De siste fem åra har 17-19 personer blitt drept hvert år i konsertrelatert virksomhet. Er vi ikke nødt til å inse at det kanskje er prisen å betale?
LS: Jeg mener bestemt nei, samtidig. nå prøver jeg ikke å bagatellisere det du sier, for jeg synes det er et alvorlig problem, men vi du ser på mediareaksjonen og opinionsreaksjonen hvor voldsom den er, og sammenluikner den med tallene for fotball, og ser den manglende reaksjon. Da ligger det for meg å se et borgerskaps fordom som bekreftes. Den avskyelige ungdomskultur og støy og forferdelige musikk osv. Mens fotballen er en annerkjent forretning og derfor er det nesten legalt at det dør hundrevis av mennesker og ikke dusinvis av mennesker. Men ingen bør dø som følge av begeistring for musikk. Og vi har et ansvar for at musikk fortsatt kan spilles uten at det er risikabelt. Så selv om ungdomsmusikk og undomskultur er i oposisjon i sin natur, bør vi likevel la den få utfolde seg mest mulig, så lenge den ikke representerer et reelt faremoment.
- Men hva hjelper det at alle verdens musikkfestivaler øker sikkerheten, når problemet bare flytter seg og unge fans likevel blir drept på kjøpesentre i Jakartha?
LS: Så må vi også flytte fokus over på mediakonsumkulturen og det som skapte effekt i musikkvideoenes barndom. I dag har dette akselrert og det er ikke lenger nok med en vanlig tv-presentasjon av en ny artsists plate. I dag skal det sensasjon til, det skal dramatikk og helst noen ubehagelige situasjoner. Definisjonen på en ulykke er ikke lenge en ulykke i seg seg, men det dreier seg om enkeltpersoner, syndebukker og skurker. Men jeg tror man kommer til et punkt der man er nødt til, å samarbeide. Festivalarrangører, media, publikum og orkestrene må ikke arbeide mot hverandre, men sammen.
- Hva slags samarbeid har dere med Paul Wertherheimer i Crowd Management Strategies (en amerikansk organisasjon som jobber for å bedre sikkerheten på festivaler)?
- Vi har hatt endel med ham å gjøre etter festivalen i fjor. Han kom med tildels skarp kritikk av våre sikkerhetsrutiner, men han sa også i ettertid at han aldri hadde møtt noen arrangører som har vært så åpne for kritikk og lyttet så mye på det han hadde å si, som Roskilde. Vi har også samarbeidet om en sikkerhetsbrosyre som skal deles ut på årets festival, der vi har tatt utgangspunkt i hans "You & The Crowd", men vi kaller vår "You & The Festival Crowd". Og den produserer vi med de pengene som lå midt i mellom Pet Shop Boys, Oasis og Roskilde.
Sier altså denne sympatiske dansken som prøver å forsikre alle om at Roskilde-festivalen 2001 blir et sikkerhetsmessig trygge sted å være enn de foregående. Men likevel ikke tryggere enn at hver enkelt må ta sin del av ansvaret som skal til for ikke å påføre andre skader eller traumer som konsekvens av sine handlinger. Tid for å begynne å glede seg til sommer'n!
Del på Facebook | Del på Bluesky