Varierende kvalitet fra Hellride

(Tromsø/PULS): Gromguttene i Hellride gjestet Tromsø og Kaos på fredagskvelden. Et band som av mange er blitt spådd til å bli arvtagerene etter Gluecifer (men da må de jo de bli skikkelig dårlig eller oppløst først...!), noe som ikke var så veldig åpenbart på fredag.


Hellride / /


Men først: The Nihilists fra Tromsø. Dette bandet blir bare bedre og bedre for hver gang jeg ser dem. Fra å ha begynt som et ufokusert, litt kjedelig rawk-band, er de nå blitt adskillig mer potent på scenen og framstår snart som det monsteret de skal og bør være. Morsomt.

Over til Hellride, som åpnet konserten sin veldig forsiktig og veldig tamt. Det virket ikke som om alt satt, og bandet så ut som de leita ganske hardt etter de gode låtene og de gode riffene - uten å lykkes i å finne dem.

Dette bedra seg plutselig den siste halvtimen, da bandet var akkurat så tight, fett og svett som god rawk skal være - og da de kjørte avgårde ekstranummrene var det ingen tvil om at de eide publikum (ganske få, men ekstatisk) totalt.

Foreløpig, dog, mangler de både låter og trening til å kunne rekke Gluecifer lengre enn til knærne, men det er da verdt å notere seg at Gluecifer har nesten 10 års lengre fartstid. Og at Hellride tross alt er et av de få bandene i Norge som når Glue' så langt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.