Varierende kvalitet fra Hellride

(Tromsø/PULS): Gromguttene i Hellride gjestet Tromsø og Kaos på fredagskvelden. Et band som av mange er blitt spådd til å bli arvtagerene etter Gluecifer (men da må de jo de bli skikkelig dårlig eller oppløst først...!), noe som ikke var så veldig åpenbart på fredag.


Hellride / /


Men først: The Nihilists fra Tromsø. Dette bandet blir bare bedre og bedre for hver gang jeg ser dem. Fra å ha begynt som et ufokusert, litt kjedelig rawk-band, er de nå blitt adskillig mer potent på scenen og framstår snart som det monsteret de skal og bør være. Morsomt.

Over til Hellride, som åpnet konserten sin veldig forsiktig og veldig tamt. Det virket ikke som om alt satt, og bandet så ut som de leita ganske hardt etter de gode låtene og de gode riffene - uten å lykkes i å finne dem.

Dette bedra seg plutselig den siste halvtimen, da bandet var akkurat så tight, fett og svett som god rawk skal være - og da de kjørte avgårde ekstranummrene var det ingen tvil om at de eide publikum (ganske få, men ekstatisk) totalt.

Foreløpig, dog, mangler de både låter og trening til å kunne rekke Gluecifer lengre enn til knærne, men det er da verdt å notere seg at Gluecifer har nesten 10 års lengre fartstid. Og at Hellride tross alt er et av de få bandene i Norge som når Glue' langt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.