Varierende kvalitet fra Hellride

(Tromsø/PULS): Gromguttene i Hellride gjestet Tromsø og Kaos på fredagskvelden. Et band som av mange er blitt spådd til å bli arvtagerene etter Gluecifer (men da må de jo de bli skikkelig dårlig eller oppløst først...!), noe som ikke var så veldig åpenbart på fredag.


Hellride / /


Men først: The Nihilists fra Tromsø. Dette bandet blir bare bedre og bedre for hver gang jeg ser dem. Fra å ha begynt som et ufokusert, litt kjedelig rawk-band, er de nå blitt adskillig mer potent på scenen og framstår snart som det monsteret de skal og bør være. Morsomt.

Over til Hellride, som åpnet konserten sin veldig forsiktig og veldig tamt. Det virket ikke som om alt satt, og bandet så ut som de leita ganske hardt etter de gode låtene og de gode riffene - uten å lykkes i å finne dem.

Dette bedra seg plutselig den siste halvtimen, da bandet var akkurat så tight, fett og svett som god rawk skal være - og da de kjørte avgårde ekstranummrene var det ingen tvil om at de eide publikum (ganske få, men ekstatisk) totalt.

Foreløpig, dog, mangler de både låter og trening til å kunne rekke Gluecifer lengre enn til knærne, men det er da verdt å notere seg at Gluecifer har nesten 10 års lengre fartstid. Og at Hellride tross alt er et av de få bandene i Norge som når Glue' langt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.