Varierende kvalitet fra Hellride

(Tromsø/PULS): Gromguttene i Hellride gjestet Tromsø og Kaos på fredagskvelden. Et band som av mange er blitt spådd til å bli arvtagerene etter Gluecifer (men da må de jo de bli skikkelig dårlig eller oppløst først...!), noe som ikke var så veldig åpenbart på fredag.


Hellride / /


Men først: The Nihilists fra Tromsø. Dette bandet blir bare bedre og bedre for hver gang jeg ser dem. Fra å ha begynt som et ufokusert, litt kjedelig rawk-band, er de nå blitt adskillig mer potent på scenen og framstår snart som det monsteret de skal og bør være. Morsomt.

Over til Hellride, som åpnet konserten sin veldig forsiktig og veldig tamt. Det virket ikke som om alt satt, og bandet så ut som de leita ganske hardt etter de gode låtene og de gode riffene - uten å lykkes i å finne dem.

Dette bedra seg plutselig den siste halvtimen, da bandet var akkurat så tight, fett og svett som god rawk skal være - og da de kjørte avgårde ekstranummrene var det ingen tvil om at de eide publikum (ganske få, men ekstatisk) totalt.

Foreløpig, dog, mangler de både låter og trening til å kunne rekke Gluecifer lengre enn til knærne, men det er da verdt å notere seg at Gluecifer har nesten 10 års lengre fartstid. Og at Hellride tross alt er et av de få bandene i Norge som når Glue' langt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Spanske Safety Pin Records inntar Gamla

(14.08.01) 6-8. september inntar den spanske punklabelen Safety Pin hovedstaden i det de fyller Gamla i Møllergata med dusinet norske band for å markere tidas kulturelle sentrum for skandinavisk rock. De fleste av banda har utgivelser på det spanske selskapet på samvittigheten. I tillegg kommer minst tre svenske orkestre dumbende innom på avslutningslørdagen.


Aktiv helg i Tromsø

(30.03.01) (Tromsø/PULS): Tromsø som konsertby blir bare bedre og bedre. De neste dagene skal d'Sound, Hellride, Hellbillies og Bel Canto spille i Tromsø. Og Bel Canto skal til og meg gjøre en konsert neste fredag. Jøss.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.


Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.