- Rævslikkeren Blair

For et par år siden stilte britisk rock-elite seg massivt bak Tony Blair og hans New Labour. I dag er tonen en ganske annen. – Tony Blair er en massemorder, sier Gruff Rhyss i Super Fury Animals.

Super Furry Animals

Av Arild Rønsen // 18.05.99


Det er NME som bringer intervjuet, der Rhyss mener Blair har utvikla seg til en “ræv-slikker av Clinton”.

Gruff Rhyss fortsetter:

- Vi snakker om fullbyrda massemord.. Han (Blair) er en massemorder og krigsforbryter. Det hele gjør meg virkelig skremt. De sa de var “helt annerledes enn Tory’ene”. Jeg trodde ikke det skulle bety at de var enda mer blodtørstige.

Nei til en kvart million

Super Furry Animals sa i samme slengen nei til en konsert for å sponse Labour. Den skulle gått av stabelen i Cardiff, og bandet ble tilbudt 60.000 pund; en kvart million norske kroner – etter at alle utgifter var dekka...

Krigen var en årsak, og det gjorde ikke saken bedre at arrangementet var sponsa av oljegiganten ELF.

- De kunne heller tilbudt meg 60.000 for å tatovere inn ELF på pikken, mener Rhyss.

Super Furry Animals nye album, “Guerilla”, kommer i juni.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Gruff Ryhs på Bergenfest

(09.05.07) (Bergen/PULS): Sampling er gøy! Eller var det bare Gruff Ryhs som gjorde det gøy?

Yr Atal Genhedleath

(26.01.05) (Oslo/PULS): - Jeg kan ikke forstå at du syns titlene mine er merkelige... sier Gruff Rhys. Intervjuet får du lese i den nært forestående nye papirutgaven av PULS. I går kveld holdt han konsert i hovedstaden.

Super Furry Animals: Phantom Power

(29.12.03) Super Furry Animals hadde aldri fått platekontrakt med "Phantom Power", deres femte mislykkede forsøk på å følge opp debutsuksessen "Fuzzy Logic" fra 1996.

Super Furry Animals: Rings Around The World

(31.10.01) Med sitt fjerde album beviser Super Furry Animals at de fortjener å være like store som sine landsmenn Manic Street Preachers, Stereophonics og Catatonia. Her er det flust av go'-låter å ta av.

Div. artister: Creation Records International Guardians Of Rock ’n’ Roll 1983-1999

(28.12.00) Creation Records var et av Englands ledende plateseskap. I Creations back-katalog finnes lekne og eksperimenteringslystne band som My Bloody Valentine, Super Furry Animals og Primal Scream. Popfeinschmeckere som Ride, The Boo Radleys og Teenage Fanclub. For å ikke nevne Oasis. Nå har Creation sluppet samleplata "Creation Records International Guardians Of Rock’n’Roll 1983-99". Her finner du bidrag fra de forannevnte - unntatt My Bloody Valentine - pluss mange flere. I anledning denne samleutgivelsen gjør PULS et dypdykk i plateselskapets historie.

Super Furrys gjør Beatles-remix

(05.05.00) Det walisiske rockebandet Super Furry Animals har blitt spurt av Sir Paul McCartney om å remixe opptak av fleiping og salige kommentarer som foregikk under Beatles "Eleanor Rigby"-session, da de spilte inn Revolver i '66. I tillegg til lyder McCartney har spilt inn digitalt i Liverpool.

Super Furry Animals: Guerilla

(29.07.99) Da Super Furry Animals lp-debuterte («Fuzzy Logic», 1996), lå de på sett og vis i løypa som «det neste» Oasis eller Blur. Virkeligheten har ikke fart så ømt med dem, og ut fra «Guerilla» å dømme tyder det meste på at tilværelsen som ikke-helt-ti-på-topp er relativt selvvalgt. Denne kvintetten anstrenger seg nemlig ikke akkurat for å gjøre det enkelt for oss som skal lytte.

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.

Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.

Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.

De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!