U.S. Bombs: Back At Laundromat

U.S. Bombs er aktuelle i anledning den nye amerikansk punkdokumentaren som lanseres i Statene under bannneret Rage - 20 Years Of Punkrock ved påsketider. I tillegg gir de ut sitt nye album, det femte i rekka. Bombs fra Orange County er tidligere kjent som nærmest avgudsdyrkere av alt som heter britisk 70-tallspunk, men spesielt Pistols og Sid Vicious. Det avspeiler seg på denne skiva også.

Av Trygve Mathiesen // 17.03.01

Musikalsk er altså Bombs uvanlig mye influert av den første britiske punkbølgen, først og fremst Pistols, men også band som Clash og Sham. Utseendemessig ser gutta også som om tida har stått stille i drøye tjue år.

Men debutalbumet fra '96 ble faktisk kåra til Årets Album i den velrenomert punkfanzia Flipside, og var et frisk tilskudd og en påminnelse om punkens opprinnelse da den kom.

Gruppa ledes av den tidligere profesjonelle skate'rn Duane Peters, men musikken har påtakelige lite til felles med skatepunk. Her får du mer følelsen av å vandre gatelangs i London i gamle dager, enn hva du forbinder med dagens poppa og overamerikaniserte skatepunk.

Til tross for at de bruker alle de gamle allsangtriksene, litt tilgjort London-aksent og Steve Jones-plagiert gitarlyd, spretter man gjennom skiva gang på gang nesten uten å være i stand til å huske ett jævli av refrengene eller slagords-hookene, ikke heller kvasi-reggaelåta "Cirenda", som blir nesten patetisk i forsøket på å gjenskape fortida.

En gang får de meg imidlertid på glid, for både gitarriffet og refrenget fenger åpenbart i "Rumble Fihers". Selv om det mest er på grunn av et nesten utronka gammalt punkriff, som de klarer å blåse et slags nytt liv i. Likevel er det påfallende og ikke reint lite symptomatisk at refrenget jeg sitter igjen med går "We're in a tank goin' nowhere"...