Silence The Foe: When Summer Turns To Sand
Alt i alt synes jeg at dette passer bedre i en gudstjeneste enn som bidrag til en scene som blant annet oppfordrer til selvstendig tenkning, og bespottelse av kirken, faderen, sønnen og den hellige ånd.
Fra Trondheim har vi mottatt en CD av et band som sier de spiller ekstremt energisk emo-hardcore. Det kan, ut fra beskrivelsen muligens kobles til det folkekjente bandet JR Ewing, og deres mange etterkommere. Men imotsetning til hva trenden er nå, representerer Silence The Foe fremdeles en stor dash newschool-metall som var knallhipt for noen år tilbake.
Plata starter med det jeg vil kalle en malplassert instrumental-låt, men akkurat idet du er på vei bort til stereoen, dundrer metallen løs. Som trenden som er blitt satt, kjører de screamo-vokal , hvilket tilsynelatende høres helt ålreit ut. Likeså er det med musikken som helhet, men en går fort lei - og det er underveis dårlig med overraskelser som får deg til å trekke på smilebåndet.
Alt er gjort før, og det har blitt gjort hundre ganger bedre (og hundre ganger dårligere). Av denne grunn synker interessen for å sjekke ut dette bandet. Men med heftig chugga-gitarer og ellers velprodusert lyd, må jeg i hvert fall si at Silence The Foe har fått overraskende bra lyd, med tanke på at plata er gitt ut på egen label. (Til produksjon av plata har de fått hjelp av Thomas Akerholdt i bandet Silver, som vant Zoom-konkuransen ifjor.)
Det er også kjent at dette bandet driver en form for kristen misjonering gjennom sine tekster, og faktisk så er det så åpenbart at jeg heller vil kalle det rett i trynet-kristen-rock enn hardcore-punk, som de selv påstår. Jeg er glad dette bandet ikke fenger meg alt for meget, da deres hensikter er heller tvilsomme. Vokalisten skriker i vei om hvor svak han egentlig er, men at Gud gjør ham sterk...
Del på Facebook | Del på Bluesky