John Prine: Souvenirs
Dette er nok den snåleste tilblivelsen av en slags best of-skive du har hørt om. John Prine har spilt inn sine egne favorittsanger pånytt - fordi han har et innstendig ønske om å bli populær i Tyskland! Jeg vil sli det slik: Kunne han bare bli populær i Norge, ville mye være gjort. Han er nemlig singer/songwriter par excellence.
Seint på 60-tallet (han er født i 1946) ble Prine en sentral skikkelise i folkmiljøet i Chicago, men han platedebuterte ikke før i 1971. Den mest berømte sangen fra det albumet kalte han "Sam Stone". Her kommer den i nyinnspilling - og historien om den neddopa Vietnam-veteranen har så avgjot ikke tapt seg med åra.
Alle disse 15 sangene er fine nok til å skli inn i standarrepertoaret til enhver artist som befinner seg vel i sjangeren - et sted mellom Shane MacGowan/Kirsty McColls "A Fairytale In New York" til Bob Dylan før han gikk elektrisk. Jeg nevner Shane & Kirsty, fordi det skulle undre meg mye om ikke Mr. MacGowan hadde sniffa litt på Prines "Christmas In Prison" før han skreiv ferdig de vidunderlige linjene om boms-eventyret i The Big Apple.
Dermed skulle jeg vel ha sagt en del om stemninga John Prine like å gi sine låter. Vi befinner oss ikke akkurat på livets solside, men det er jo i slike miljø også de aller fineste kjærlighetssangene blir til. John Prine har lagd mange av dem.
Gjennom sin karriere har han vært innom alt fra pur folk til rockabilly. Denne samlinga er lagt der han er som aller flinkest - som helt neddempa låtskriver og historieforteller.
I 1991 fikk han drahjelp av Bruce Springsteen, Tom Petty og Bonnie Raitt. Det resulterte i kanonalbumet "The Missing Years".
Men strengt tatt trenger ikke John Prine hjelp av noen. Måtte han en dag få som fortjent.
Del på Facebook | Del på Bluesky