CRASS: Takker for all støtte ( )

Crass forhandler stadig om Dial House

Alternativsenteret Dial House - som blir drevet av de tidligere Crass-medlemmene i Epping i England - gikk som venta under klubben onsdag i forrige uke. Prisen steg til nesten det dobbelte av hva man hadde forutsett, og endte til slutt på £158.000, eller snaue 2 mill. NOK etter et bud fra en foreløpig ukjent budgiver.

Av Trygve Mathiesen // 29.01.01

Alternativsenteret forhandler nå med de nye eierne, som man tror er noen som gikk inn på Crass' side i budrunden. For øyeblikket ser det ut til at disse forhandlingene kan avsluttet rundt midten av februar, og at beboerne da kan starte utviklinga av deres nye Centre For Alternative Globalisation.

Dette prosjektet vil inneholde blant annet workshops, diskusjonsgrupper og prosjekter for utnyttelse av dyrka mark. Senteret vil som vanlig forbli 100% åpent, og alle med innspill er hjertelig velkomne.

Beboerne føler at den støtten de har fått, både finansielt og moralsk, har bidratt til å føre kampen for huset videre, til tross for at de har vært under stadig sterkere press fra diverse investeringsforetak.

Det vil bli arrangert ulike støttekonserter og andre arrangementer for å bidra til å tilbakebetale pengene beboerne har lånt. Også her i Norge er flere arrangementer på planlegginghsstadiet. PULS holder deg oppdatert.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Judas II: Judas II

(02.05.01) Tidligere bassist i anarkopunkbandet Crass - Pete Wright - har her slått seg sammen med Martin Wilson, trommisen fra Flux Of Pink Indians. En spennende kombinasjon av mannen som brakte harmonier og det lille som var av melodier inn i kompromissløse Crass, og Wilsons latininspirerte perkusjon. Og når vi minst venter det dukker en unplugged "Do They Owe Us A Living" opp!

Conflict: There Must Be A Better Way (The Singles)

(21.04.01) På vei til London fra Crass-konsert i Northampton i august 1980 tok jeg nattoget sammen med en gjeng gærne London-punkere. De klatra ut gjennom ett vindu og inn det neste i fart, lurte seg unna kondoktøren og fant generelt på mye kødd. Han ene het Colin og spilte i et band som het Conflict. Året etter livedebuterte de og den første skiva deres kom i '82. Utover hele 80-tallet kom de til å spille en større og større rolle på anarko-hardcore-scena i UK, i det de gradvis overtok etter Crass som ideologiske pådrivere i bevissthetskampen mot den kalde krigen, Thatcher og dyreforsøk. Her har de samla alle 7"erne sine i ukronologisk rekkefølge.

Crass har fått inn 40%

(11.04.01) Kollektivet Dial House, som drives av de gamle Crass-aktivistene Penny Rimbaud og Gee Vaucher, har fått inn £65.000 av den totale kjøpesummen på £158.000. Så høyt ble prisen pressa under auksjonen i januar, og kollektivet arrangerer stadig støttekonserter i tillegg til å motta penger fra fans verden rundt som setter opp tilsvarende arrangementer.

Penny Rimbaud: The Death Of Imagination

(27.03.01) Tidligere Crass-trommeslager og ideolog Penny Rimbaud har hatt mye å stå i med i det siste. Samtidig som kollektivet Dial House endelig ble redda fra å falle i storkapitalens hender, kommer hans aller første soloskive. En skive som ble spilt inn allerede for fem år sida, og som inneholder et ambisiøst drama over fire akter og 73 minutter om Jesus, barndom, død, sex og fantasier. En naturlig fortsettelse av noen av de særere sidene ved Crass mot slutten av deres karriere.

Crass kjøpte Dial House!

(27.02.01) Auksjonssaken rundt Crass-senteret Dial House har endelig fått en slutt. For kollektivets del, en lykkelig en også. Tirsdag i forrige uke ble de siste formelle dokumentoverleveringene beseglet, og anarkistene i Epping kan endelig begynne å jobbe med konkrete mål i forhold til deres intensjoner om huset.

Nye eiere av Dial House nekter å forhandle

(03.02.01) I en pressemelding fra ex-Crass-medlemmenes senter i Epping, UK - der deres omstridte hus, The Dial House gikk på auksjon den 23. januar - meldes det at forhandlingene om å overta huset foreløpig ikke har ført fram.

Crass nærmere et kjøp av Dial House

(18.01.01) Dial House-kollektivet, mest kjent som basen til de kompromissløse anarkopønkerne Crass på 80-tallet, kjemper en en hard kamp for å få samla inn nok penger til å få beholde huset sitt, som i etterkant av Crass aktiviteter har utvikla seg til å bli et alternativ-senter for mange ulike aktiviteter. Den 23. januar truer altså eiendomsutviklerne Peer Group med å auksjonere bort hele gården, med mindre beboerne klarer å hoste opp £80.000. Foreløpig ser det ikke ut til at de klarer det ved hjelp av rein kronerulling.

Kronerulling for å beholde Crass' senter

(09.01.01) Det desidert viktigste motkulturelle post-punkbandet i UK for tjue år sida, kompromissløse Crass, risikerer å bli kasta ut fra kollektivet sitt. Dial House, som huset heter, har siden 1967 vært senter for multikunstneriske og alternative uttrykks- og behandlingsformer, men er definitvit mest kjent som Crass-kollektivet i Epping, Essex, nord for London. Når truer eierne - Peer Group - å selge huset og tomta til høystbydende den 23. januar, med mindre leietakerne klarer å spa opp £ 80.000. Derfor har de nå starta en intensiv kronerulling via alle sine kanaler.

Stratford Mercenaries: Sense Of Solitude

(26.10.00) I sju år før 1984 var anarkopunkbandet Crass et av de mest kontroversielle foretak på musikksida i Storbritannia. Fra et veggiskollektiv i Essex pøste de ut skiver, opptredener, filmer, pamfletter og andre pågående publikasjoner i frustrasjon og aggresjon mot Thatcher og Systemets forvrengnig av frihetsbegrepet. Mest kjent er kanskje den såkalte KGB-tapen med en manupulert telefonsamtale mellom Maggie og Ronald om Falklandskrigen og hvordan holde russerne på riktig side av jernteppet. Amerikansk etterretning anslo at tapen var fabrikert av russerne. Etter Orwells skjebneår la de inn årene som kollektiv uttrykksbase, men flere av medlemmene forsatte å ytre seg i andre konstellasjoner. Vokalist Steve Ignorant fortsatte som å synge i band som Conflict og Schwartzeneggar, før han i '97 starta opp Stratford Mercenaries med blant annet gitaristen Gary fra Dirt og Phil Barker fra Buzzcocks på trommer. Dette albumet er oppfølger'n til CD-debuten og minialbumet No Sighing Strains Of Violins fra '98.

Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!

En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?

En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.

Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!