Tim Hutton: Songs

Tim Hutton er i det lavmælte og jazza hjørnet, hvor det lekes litt med elektronikk/beats, men alltid med vokal i fokus. Det er avslappende, harmonisk, og litt kjedelig. Men absolutt en plate å lytte til.


Denne mannen har en fortid i alt fra punk til funk til dj-ing, men har her slått seg ned i singer/songwriter-leiren. Men med noe attåt. Et relativt mørkt lydbilde, drevet fram av dvelende pianoer, noe blåsere, og en gjennomgående rød tråd som ligger i beatsene.

Hele tiden litt fuzza og vinylskrape-aktig, noe som for øvrig gjøres av nesten alle i disse dager. Han bruker kanskje litt for ofte de samme idéene i låtene, og det kan lett bli litt kjedelig.

Men dette er mer stemnings-musikk enn noe annet, og herr Hutton skal ha for å være begavet med en mild, men sterk sangstemme. Det lukter jazz lang vei, og det er intet minus.

Neste gang kan han prøve å eksprimentere litt mer, såvel som å fokusere mer på kreativ låt-snekkring. Men som et utgangspunkt er dette mer enn bra nok. Anbefalt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Groove Armada: Superstylin' (sgl)

(31.07.01) Tom Findlay og Andy Cato fra London ga for to år sida ut den kritikerroste Vertigo - en jazzfunky house-skive - under navnet på klubben de dreiv, Groove Armada. Den nådde Top 20 i UK, og folk som Fatboy Slim og Tim "Love" Lee fikk lov til å boltre seg i remiksene. Her kommer første singel fra det forestående albumet Goodbye Country (Hello Nightclub), og nå er stilen tidsriktig Dance-Hall, vel iallefall en house'a variant.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.