Frank Black & The Catholics: Pistolero
Jeg tror vi er mange som savner The Pixies - og en ussel samleplate er liksom ikke noen ålreit erstatning. Frank Black høyner dermed automatisk forventningene til en stor publikumsgruppe - og dessverre er det nok mange som denne gang vil bli skuffet.
Pistolero er langt fra noen ny Pixies-skive, like lite som Breeders sine utgivelser var det. Det er heller ikke noen plate det er lett å gjøre seg opp en mening om. Selv sitter jeg unektelig igjen med et ambivalent forhold til både Pistolero og mr. Black.
Plata åpner med "Bad Harmony", hvor man faktisk boltrer seg med umiskjennelig Pixies-gitarlyd og katchy riff - og vokalen er grøtete så det holder. Dette funker tidvis, men ikke gjennom hele plata. Låt nr. to "I Switched You" har sjarmerende lure-lure-bassgang - du veit, den typen hvor du atomatisk ser B-gjengen luske i buskene sammen med Kasper, Jesper og Jonathan.
Etter dette er det imidlertid tid for platas skuff-kavalkade. Låtene tre til sju er kjedelige og uten særpreg. Et lite unntak er "I Love Your Brain" - platas tekstmessige hødepunkt. Her er det ikke bare fysiske atributter som fanger hr. Blacks oppmerksomhet - men rett og slett en hjerne ("It´s a beautiful brain"). "Billy Radcliffe" er også et av de bedre øyeblikkene på Pistolero; småpønka låt med særegen sjarm.
"I Think I´m Starting To Lose It" er likeledes en artig, pønkete låt med karakteristisk Frank Black-bjeffing på vokalen innimellom. Hele skiva avsluttes med "So. Bay", en helt OK låt.
Foruten visse gjenkjennelsesmomenter fra Pixies hører jeg også svake hentydninger til Dinosaur Jr. Frank Blacks stil er en mix av pønk, rock, country, pop etc. etc. - la oss bare kalle det Black-mix!
Gymlærers karakte: G+
Del på Facebook | Del på Bluesky