Vossajazz på skinner

Tom Russell kom til sine egne og de tok vel i mot han. Slik virket det i alle fall i Voss Idrettshall da konsertversjonen av hans kritikerroste CD "The Man from God Knows Where" blei sjøsatt for første gang.

---

Tom Russell/Tiny Bell/Bill Frisell Band / /

Av Tor Hammerø // 27.03.99

---

Russell har skrevet sin egen, og mange andre urnordmenns historie, med dette "verket". Verk er kanskje et voldsomt ord, men i dette tilfellet holder det faktisk. Russell har gravd seg tilbake til sine forfedre, på farssida representert ved Ludvig, seinere Ambrose, Larsen. Han kom opprinnelig fra Bergens-kanten, men utvandra til The Land of Hope and Glory tidlig på 1800-tallet.

“The American Dream”

Den irske sammensmeltinga med norske utvandrere har ført mye godt med seg, og ett av resultata er altså Tom Russell. Gjennom historia om "The American Primitive Man" evner han å fortelle oss hvordan disse menneskene opplevde det å forlate sitt hjemland, slå seg ned i et nytt, starte på nytt, noen lyktes, andre gikk i oppløsning - men felles for dem alle var "The American Dream". Her tjente man, eller vant, en million dollar den ene dagen, mens man tapte minst det samme den neste. Dette er historia om hverdagsheltene og om hvordan de greide seg eller ikke gjorde det.

Med seg til å fortelle historia hadde Russell røysta over alle, Sondre Bratland, Kari Bremnes, hvilken åpenbaring på alle vis, og som representant for det irske søsterfolket, Dolores Keane. Hun glemte teksten et par ganger, men det gjorde ingen verdens ting. Jørun Bøgeberg (bass), Anders Engen (trommer), Einar Mjølsnes (hardingfele) og ikke minst Andy Hardin og unikumet Knut Reiersrud på alskens gitarer satte Russells historie i en flott, stilsikker musikalsk ramme.

Om å ta sjanser

Hadde Russell & Co lite med det jazzikalske å gjøre, så sørget de to amerikanske banda som lot sine originale budskap flomme fra den fine scena på festivalens eget hus, Fraktgodsen, så avgjort det.

Først ute var den etter hvert svært så ettertrakta trompeteren Dave Douglas og hans trio Tiny Bell. Vi har tidligere hørt ham her i landet med bl.a. John Zorn, og Douglas hører hjemme i den samme tradisjonen av spennende amrikanske musikere som lever av å ta sjanser. Det betyr uforutsigbar musikk med en stor dose originalitet. Trommeslageren Jim Black og gitaristen Brad Schoeppach utfordrer både seg sjøl, Douglas og publikum uten stans.

Den eneste cover-låta undertegnede oppdaga var skrevet av salige Robert Schumann og at han satt og smilte ett eller annet sted av denne versjonen, er jeg overbevist om. Settet blei avslutta med ungarsk inspirert odde taktarter som minna om Farmers Market og som bare understreka at Dave Douglas er en grenseløs musikant.

Jazz, bluegrass & country

Bill Frisell Band avslutta den amerikanske delen av den første kvelden. De som har hørt hans seineste fonogram, "Nashville", var forberedt på hva som
var i vente. Kvartetten med Greg Leitz, med fartstid fra Bob Dylan, Joni
Mitchell og produsent for to av Tom Russells skiver, på steel gitar og
dobro, Davis Piltch på bass og Kenny Wollesen på trommer, skapte sammen med
kanskje den mest personlige av dagens gitarister, Bill Frisell, en vakker,
nedstemt seanse i grenselandet mellom jazz, bluegrass og country.

Frisell har gått tilbake til deler av sine musikalske røtter og laga sitt eget musikalske språk av det. Han skaper urvakre landskap og med sin helt spesielle tone tar han oss til steder de færreste har besøkt før.

Frisells tre medmusikanter kommer tydeligvis fra det samme musikalske ståstedet, og spesielt Leisz utfyller Frisell og skaper sjeldne lydbilder. Vakkert og annerledes - med andre ord Frisell slik vi er blitt vant til.

Transylvansk fanfare

Hodet og resten av kroppen hadde helt sikkert fått nok musikk for en dag, men spaserturen til senga tok oss forbi sigøynerorkesteret Fanfare Ciocarlia fra Transylvania. Ti fyrrige blåsere og en trommeslager sørga for heftige groover og et spenstig og egenarta uttrykk de sikkert er aleine om på kloden.

De som har oppfatta at dette var en god start på årets Vossajazz har ingen grunn til å tenke om igjen.

Vossajazz - 26.03.99

---

Del på Facebook | Del på Bluesky