Lillebjørn er 50
Lillebjørn Nilsen runder 50 i dag, og må pent finne seg i at vi her på PULS i det minste avgir en lavmælt hilsen. Personlig skulle han sikkert gjerne sett kalenderen hoppe direkte fra den 20. til den 22. desember, i hvert fall i det herrens år 2000. Hvilken kontrast til omverdenen: Bedømt ut fra hans kulturelle innflytelse i Kongeriket burde jo faner og flagg vaia fra Slottsbalkongen i dag!
Sammen med Alf Prøysen ble han det 20. århundrets største hitmaker i landet mellom knatter og knøs. Det er unødvendig å ramse låttitler; du kan dem hundre prosent sikkert like godt sjøl.
Om noen en dag skulle finne på å reise en statue over den norske visebølgen, er det ingen tvil om hvilket navn som vil stå øverst. Og de siste som kunne tenke seg å protestere på en slik rangordning, er alle de andre flinkingene som var involvert.
I denne sammenhengen er det kanskje mest oppsiktsvekkende å notere hvilken fantastisk cred han er i besittelse av. Lillebjørn er ikke bare likt av alle (med unntak av sentralstyret i FrP), han har en så urokkelig status i alle kretser som har grunn til å ha noen formening om slikt. Kjenner du noen som trekker hans talent og ubestridelige kunstneriske perfeksjon i tvil? Ganske sikkert ikke - og årsakene er åpenbare:
Han er en fantastisk flink gitarist, han er en rimsmed av det helt sjeldne kaliber, han er en melodisnekker som til stadighet får det til å låte like naturlig som den gang herr Bach lagde "Air" - og han er en så nydelig sanger. Kjenner du noen som synger så avslappa som Lillebjørn Nilsen?
Men viktigst på en dag som denne; han er hva Haldis Moren Vesaas ville kalt eit godt menneskje. Når han heller en halvliter i pappen på Vidar Kleppe - ja, så gjør han det på et vis som liksom er uangripelig - om du da ikke er ute etter å kverulere. Bare tullinger vil tro Lillebjørn sånn i sin alminnelighet går inn for ølkasting som politisk metode. Akkurat da tålte han bare ikke trynet på en sleip rasist. Fett nok, selv om tildragelsen etter sigende fikk en FrP-styrt kulturkomité til å vrake hovedstadsdikter nummer én som kandidat til Oslo bys kulturpris. Hva Lillebjørn mente i den sakens anledning? - I can live with that, tenker jeg han sa. - Det var verdt det.
Gode broder; fra alle her på PULS, og på vegne av vanvittig mange - vi hever våre glass og lar det gjalle - lavmælt - gjennom gater og over torg:
Gratulerer med dagen, Lillebjørn!
Del på Facebook | Del på Bluesky