Sniff Glue, Worship Satan

(Oslo/PULS): Amen har gitt ut den mest aggressive og intense plata hittil i år. De er blitt beskrevet som det tyngste og mest punkete som er kommet fra Amerika siden MC5 og The Stooges. Lørdag spilte de på John Dee. Hvis du ikke var der, er det på tide å begynne å angre.


Amen / /


Men først: Raging Speedhorn fra England. De har en låt som heter Necrophiliac Glue Sniffer. De selger t-skjorter hvor det står: Sniff Glue, Worship Satan. De er det tøffeste metall bandet som er kommet fra de britisk øyer på fryktelig lenge.

For å klare å være det trenger de to gitarister. Og to vokalister. Og en platesamling som garantert inkluderer Motorhead og Black Sabbath.

Live høres de ut som et super-sonisk neshorn. Vokalistene skriker inn i hver sin mikrofon og bassisten ser ut som han er i ferd med å knekke over fordi basslinjene er så tunge. Gitaristene kommer til å trenge mye nakkemassasje for å kunne bevege hodet dagen derpå.

Det er blytungt, panserfett og inn i alle skoger tøft. Hvordan i all verden skal Amen klare å følge opp dette?

Først og fremst ved å klikke totalt på scenen. Lyden er en massiv mur av støy, hvor de heldige kan skille ut et riff i ny og ne. Det er fryktelig sint, fryktelig aggresivt og mer punk enn noen har vært siden -79. Nesten.

Det er musikk som gir meg lyst til å hoppe ekstatisk rundt på golvet mens jeg lar meg overvelde av den totale, euforiske, fantastiske lyden som blir produsert av Amen. Så derfor gjør jeg akkurat det.

Bandet spruter adrenalin og testosteron. Foran meg, like foran scenen, står et par og råkliner. Casey Chaos brøler

-What Is The Price Of Reality?

Bandet legger ned et riff til. Ryggraden min begynner å krølle seg sammen. Det er stormende vakkert, og rasende deilig. Jeg svever på en liten sky i min egen lille verden, pakket inn i et sonisk fyrverkeri.

Når bandet går av scenen, går jeg ut i Oslo-natta med et salig glis som ikke forsvinner før jeg omsider kommer meg til sengs.

I for lang tid har vi måttet lide mens Limp Bizkit og dets like har styrt metallen i grøfta. Revolusjonen starter nå, og hvis du vil være med, så må du være med nå. Sniff Glue, Worship Satan.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sigur Rós og My Vitroil til Quart

(16.04.01) Stadig flere artister er klare for Quart'en i juli. Festivalledelsen med Toffen Gundersen i spissen, har brukt påska til å sikre seg blant annet islandske Sigur Rós og stoner-rockerne Queens Of The Stoneage.


Amen i dopdrama

(12.12.00) Amen kom i sentrum for en dopdrama i Asterdam i forrige uke. Vokalist Casey Chaos påstår selv at dopet ble planta i bandbussen.


Amen: We Have Come For Your Parents

(03.11.00) Attention! Amen er bandet sitt! Glem uttrykk som "bånn pinne", "rock-øs", "full ståpikk". Denne kvintetten peker nese til alle klisjéer som vanligvis benyttes for å beskrive "potent rock". De er dødsgode, og det er bare å ta´n helt ut. La naboen få det!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.