Blondie: Is The Name Of A Band
Blondie var egentlig en del av det amerikanske New York-punkmiljøet rundt CBGBs i 75-6. Sammen med Ramones, Patti Smith, Leny Kaye, Hearthbreakers, Richard Hells Neon Boys og Lydia Lunch definerte de "The Blank Generation" og "Punk" før begrepene hadde fått innhold i England. Da Blondie leverte tredjealbumet sitt - Parallel Lines - i '78, hadde de beveget seg over i mere popharmonier, og skulle det vise seg at skiva inneholdt hele fire singelhits, der to av dem toppa listene i UK. Mye takket være Europaturnéen samme høst. Denne skiva er fra deres konsert i Bremen, bare en måned etter at de spilte i storsalen i Chateau Neuf.
Som en digresjon om opphavet til begrepet Punk, skal det visstnok stamme fra en nå nedlagt fangeprogram fra 50-tallet i Statene, der man blanda fanger fra Kanada og USA. Vaktene skilte kanadierne fra de føderale ved å titulere dem "punks", i uttrykk som: - De forpulte punkerne gjør unna ett års forbruk av vaselin på fire måneder!
Digresjon til side; De som trodde de skulle få hits som "Heart Of Glass", "Sunday Girl", "Hanging On The Telephone", "One Way Or Another" og "Presence Dear" på dette dokumentet, blir skuffa. Derimot får vi låter fra alle de tre første albumene deres, der de mest kjente er "Denis" (fra Plastic Letters) og "Picture This" (fra Parallel Lines).
At ingen ga ut coverversjon av "I'm On E" - da ecstacy-knipsinga var på sitt verste på 90-tallet - er for meg en gåte. Her er den imidlertid i en litt lunken utgave, som dessverre ikke er i nærheten av originalen, hverken i intensitet eller groove.
Buddy Hollys "I'm Gonna Love You Too" er også med, og den har iallefall litt av den gamle nerven i behold. Det har faktisk også "Kung Fu Girls" fra debutalbumet, men ellers låter det meste her kun som et småinteressant bootlegopptak.
Ikke mye sparking i bass og trommer, synthen svever til tider høyt over resten av det ulne lydbildet. Vi veit ikke hvor mye vi egentlig skal takke Radio Bremen for at de har beholdt tapene såpass lenge. Selvfølgelig er de kuriøse, men vi er blitt godt vant etterhvert, og lydmessig holder det altså ikke helt mål.
Således har jeg også en mistanke om at disse opptaken er blitt holdt godt skjult i alle disse åra av en annen grunn også: Debbbie Harrys vokalprestasjoner. De er litt nølende, tildels surt, i hvertfall syrlig og i harmoni med koret, funker de til tider dårlig.
Kanskje var det nettopp dette som var grunnen til at det ikke er flere hits med på denne samlingen også, fordi opptaka rett og slett ikke holdt mål.
Selv om teksten i bookletten påstår at hensikten med å gi ut disse opptaka er å vise at Blondie var et hardjobbende rockeband - høsten før de breaka for alvor - blir jeg ikke helt overbervist.
Del på Facebook | Del på Bluesky