Herborg Kråkevik: Songbok
Har du lyst til å ha Den Norske Sangboka i heimen, bare sånn i alle tilfellers skyld...? Da fins det mange årsaker til at nettopp "Herborgs Songbok" er den plata du ikke bør gå rundt. Sangene du får er av typen "Blåmann", "Den Dag Kjem Aldri", "Danse Mi Vise" og "No Ser Eg Atter Slike Fjell Og Dalar" - sanger som først og fremst har røtter på Vestlandet, men som også toucher sangtradisjonen de som førte an i den store visebølgen på 60-tallet (Lillebjørn, Alf Cranner) forsynte seg godt av.
- I slike sammenhenger er vokalistens diksjon helt avgjørende for utfallet. Herborg Kråkevik er - oppi alt sitt skarrende nynorsk - helt umulig ikke å forstå.
- Hun synger vidunderlig; ikke noe slags opera-aktig - bare pent.
- Arrangementene er smakfulle, oppfinnsomme og herlig varierte - for det meste ført i pennen av Helge Lilletvedt og Tormod Tvete Vik. Her inviteres danskenes trompet-ess Palle Mikkelborg når det føles naturlig, her får pflygelet klinge fritt og aleine når det passer, og her får de 16 TrondheimSolistene utfolde seg som best de kan.
- Coveret, signert Anne J. Sæten, er virkelig en studie verdt! Praktfullt!
Med dnne plata i hus er du i stand til å gjøre slutt på enhver debatt om det nå var Per Sivle, Arnulf Øverland, Elias Blix ellert Hartvig Kiran som skreiv de versene de fleste av oss en eller annen gang kommer borti.
Kanskje ikke dagligdagse temaer i din stue, mener du kanskje - men du skal ikke se bort fra at den dag opprinner da du faktisk har behov for å vite at det virkelig var Edvard Grieg som tonsatte "Fola, Fola Blakken".
Du skal heller ikke se bort fra at Herborg har litt rett, når hun i coveret skriver:
- I ei tid då mange trur "det siste er det beste", synest eg det er stas å minna folk om desse songane. Ikkje for å seia at "det var betre før" - men fordi eg trur at dei som har med seg ei arv skjønar meir av samtida si enn andre.
"Herborgs Songbok" er akkuat så lite moderne og akkurat så lite jålete som ei slik plate skal være.
Del på Facebook | Del på Bluesky