Bon Iver leiter i arkivene

Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.


Justin DeYarmond Edison Vernon ble født 30. april 1981, og fyller altså ganske snart 45 år. Likevel har han allerede gått i gang med et arbeid som minner om Bob Dylans «Bootleg Series» og Neil Youngs «Archives».

Du kjenner ham helst som den suverene lederen av Bon Iver. Bandet debuterte i 2008, og hadde per 2025 sju album på samvittigheten. Vi oppdaga dem Italic:relativt tidlig, da de i 2011 ga ut selvtitulerte «Bon Iver».

«Volumes» varsles som en lengre serie bestående av live-opptak, demoer og uutgitte spor. Første bind ut er live-opptak fra perioden 2019-23. Det tidlige akustiske lydbildet er sterkt utvida, sånn at Bon Iver i dag bokstavelig talt spiller på mange strenger.

Her er masse elektronikk, saksofon, lassevis med synther, gitarer – og ikke minst eksperimentell vokal. Fremragende vokal; Justin Vernon synger hovedsakelig i falsett, og mikser ofte stemmen i en slags vocoder som gir ham dobbeltstemmer og unisont, stemmelikt men instrumentelt tonefølge. Sjekk «A Satisfied Man».

For deg som kjenner bandet, er dette et absolutt must. Om du ikke har hørt dem, kan «Volumes: One» faktisk være et helt OK sted å begynne. Jeg tipper du raskt får dem inn under huden. For Bon Iver er virkelig noe for seg sjøl – indie pop/rock fra aller øverste hylle.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bon Iver: Bon Iver

(30.03.12) Et rockalbum så godt som fritt for gitarer og trommer? Big news!


Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.