Christopher Nielsen: Homo Norvegicus
Forlaget No Comprendo! Press har endelig samla alle To Trøtte Typer, Narvene og Hold Brillan-seriene i ett 200-siders album! Jepp, julegaven er sikra i år. Dette er stort, dette må feires. Christopher Nielsen, kanskje ikke den eneste, men definitivt den beste serietegner'n til å allmenngjøre de mest spesifikke subkulturelle kodene - framstår faktisk mer og mer som en guddom!
Jeg husker ennå hvor og når jeg hadde mitt første møte med Christopher Nielsens tegneserier. En blekke som bar tittelen Fedme kom ut høsten '81, og jeg lå oppe på en hems i tredje etasje i det okkuperte Skippergata 6-8, og hiksta meg i gjennom de mest vanvittige seriene jeg noen gang hadde kommet over. På norsk.
Like etterpå kom jeg over To Trøtte Typer, og dét var faktisk det mest vanvitige hadde kommet over noen gang. Uannsett opprinnelse. Men jeg innbilte meg vel at dette bare var morsomt, for folk i visse motkulturelle submiljøer, for å si det sånn. Men hvis du var der, var det til gjengjeld uslåelig.
Christopher har fortsatt ufortrødent å gi ut serier siden, han har virka utømmelig i behovet for å formidle, og som den sanne menneskekjenner og ufrivillige antropologen han er, har han i motsetning til mange andre bare blitt bedre og bedre. Men jeg har forstått at det er nettopp gjennom formidlinga av det spesifike ved subkulturene, at han også allmenngjør det. Og gjør det til felleseie.
Hans siste karikatur, Hold Brillan - den trønderske, enfoldige RBK-idioten, som omtrent ikke kan flere bokstaver enn nok å sette sammen og stønne "hold brillan" til kompissene sine hver gang han skal slå ned en intedanende stakkar - ble trykket til brystet av et samla Dagbla-lesende Norge i fjor, men er egentlig en spin-off av serien Gutta Fra Calcutta; 80-tallsbandet, som får sin første spillejobb i Trønderlag, og blir jaga av scenen etter første sett. Av nettopp Hold Brillan.
I tillegg inneholder heftet alle Narvene-seriene, om en ungdomsgjeng som henger utafor en Narvesenkjosk eller t-banesenter på Østkanten, med referanser til øl, dop, damer og heavyrock.
To Trøtte Typer går jo på NRK i animasjonsversjoner for øyeblikket, så de trenger ingen nærmere presentasjon. I Homo Norvegicus får vi samtlige serier fra "To Trøtte Typer Fyrer En Tjall" - som ennå kanskje er den aller mest geniale - til fjorårets "Hvorfor Gjorde Jeg Dette Da, Et TTT-eventyr".
Det "verste" med denne samlingen er faktisk innledinga, formidla gjennom en tegna monolog fra sosialantropolog og tidligere Gateavisaredaktør, Geir Thomas Hylland Eriksen. Hans analyse og kommentarer blir nesten meta-lesning å regne, når han selv samtidig blir et offer for en sylskarpt karikatur av seg selv, gjennom Christophers framstilling. Samtidig tar han fra oss de beste poengene, vi som skal beskrive seriene.
Hvis vi skal være pirkete og peke på et par faktafeil i innledninga, kan vi nevne at Sex Pistols gjesta Oslo i juli '77, og ikke i 1978 og The Clash spilte i Chateau Neuf mai '80, og ikke i '79, som Christopher tillot seg å skrive. Men pytt, pytt.
Dette heftet blir antakeligvis like obligatorisk i bokhyllene om noen år, som Hamsun og de fire store er i dag!
Del på Facebook | Del på Bluesky