Tony Iommi: Iommi
Tony Iommi er en av hardrockens stooore gitarhelter. Fra de tidlige dagene med Black Sabbath til nyere tid da han har fått utløp for sine toner gjennom utallige gjesteopptredener på diverse skiver. Forventningene har der derfor vært store rundt det etterlengtede soloprosjektet hans. Og det er kanskje ikke så rart heller, da han har fått hjelp av noen av de store innen dagens rock-verden.
Henry Rollins (Black Flag, Rollins Band), Skin (Skunk Anansie), Dave Grohl (Foo Fighters), Philip Anselmo (Pantera), Serj Tankian (System Of A Down), Billy Corgan (Smashing Pumpkins), Ian Astbury (The Cult), Peter Steele (Type O Negative), Ozzy og Billy Idol (Generation X).
En helt vilkårlig utvelgelse av diverse vokalister innen nogenlunde samme genre kan det virke som, men de har nå fått en ting felles: Alle har de karrierer nå med sine prosjekter, og alle har de tatt seg tid til å gjøre denne skiva sammen med Tony Iommi.
Låtene er skrevet av Iommi i samarbeid med Bob Marlette (sist hørt på Alice Coopers Brutal Planet). Men for virkelig å la gjesteartistene føle at de er med på denne plata, har Iommi også latt hver vokalist være med på å skrive låta de fremfører. På den måten føler nok også de involverte seg litt mer involvert.
Dette til tross, låtene høres ikke så forskjellige ut. Med samme vokalist på alle låtene, ville man neppe hørt at det var forskjellige artister med i skrivingen. Dette har vel stor sammenheng med at det er Marlette alene som satt bak miksebordet da albumet skulle produseres.
Når jeg har hørt de første låtene på albumet, virker det for meg nesten som et soundtrack til en eller annen film. Kanskje Spawn 2 eller noe. Det er tungt dette her, og for meg virker det som om det er musikk for stemning mer enn med budskap. Dysterheten er kanskje budskap nok i seg selv
Det fortsetter tungt og tett uten noen store overraskelser. Ingen klare høydepunkter, men heller ingen klare dødpunkter. Tror ikke det har noe med at Iommi er gammel og utgått, men med samme vokalist på alle låtene ville det blitt kjedelig!
De som har Iommi eller gjesteartistene som sitt store forbilder vil muligens synes det helten gjør er bra, men i sin helhet skjer det ikke så mye.
Av de ikke så klare høydepunktene på plata, må jeg vel trekke frem "Goodbye Lament" med Dave Grohl, "Time Is Mine" med Serj Tankian og "Flame On" med Ian Astbury. Og så var det litt moro å høre Billy Idol i "Into the night". Når kommer egentlig han med noe nytt igjen?
Inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt plata noen ganger er sånn passe. Det var greit å ha hørt skiva, men det er på ingen måte et "must".
Kan tenke meg at det nok var morsomt for Iommi å jobbe sammen med de forskjellige artistene. Sikkert morsommere enn det var for meg å høre resultatet. Du kan jo sjekke ut siden til Iommi
Del på Facebook | Del på Bluesky