Spice Girls: Forever
Med sitt tredje album leverer Spice Girls er helt "normalt voksenpop"-album. Helt naturlig, egentlig. Det er sju år siden de møttes, og de kunne jo ikke gå rundt her i livet som trettenårgamle pinups forever heller. Dessuten har Mel C og Mel B benytta de tre åra siden "Spiceworld" til å gi ut hvert sitt pop-album som ikke på noe vis har vært mynta på fanklubben til Britney Spears.
Mer overraskende er det kanskje at albumet så til de grader domineres av ballader. Kanskje er dét et veldig bevisst grep, nettopp for å sprenge ut av et image som etter hvert føltes ubehagelig?
Låtene er gjennomgående helt OK, men jeg skjønner meg ikke helt på produksjonen. Rodney Jenkins har hovedansvar, med gjesteopptreden av Jimmy Jam & Terry Lewis. Det betyr lett r&b, der spesielt bass-mixen i mine ører er upassende. De enkle pop-låtene står rett og slett ikke til ei bunnlinje som konsekvent er lagt så dypt i lydbildet at den mest av alt låter som ei basstromme.
Vokalt kommer de også helt OK ut av det, men det er bare Mel C som virkelig glimrer som sanger. (Det skulle forresten bare gå noen ganske få takter før denne vocoder-vokalen Cher innførte på "Believe" - den vi omtalte i anmeldelsen av Espen Lind forleden - også slo ned i Spice-studio.)
Den observasjonen kan jo være illustrerende nok for å beskrive et pop-album som befinner seg trygt og godt på den brede pop-landevei. Helt OK for dansegulvet, helt OK for heimen.
Om dette kan være siste album signert Spice Girls? Vanskelig å si. Ganske sikkert er dette det siste som selger til tolv- og trettenåringene (for denne gangen går jo dét alldeles av seg sjøl). Slik de nå framstår, som modne pop-damer, kan jeg ikke egentlig se noen grunn til at de skulle skille lag sånn med det første. Men om så skulle skje, har de tatt et verdig farvel:
Den flotteste låta de har levert, den to år gamle singelen "Goodbye", ligger helt sist på "Forever".
Del på Facebook | Del på Bluesky