Everlast: Eat At Whitney
Everlast, aka Whitney Ford, aka Erik Schrody forsetter der han slapp på debutskiva "Whitney Ford Sings The Blues" og oppfølgeren "Today". Her er popmusikk et sted mellom hiphop, blues, rock, folk-music og country.
De nevnte forløperne fikk noe så sjeldent som både gode salgstall og terningkast. For det er lett å like ett eller annet ved Erik Schrodys musikk. Han er en ærlig songwriter, som synger om ting som har skjedd han. Og det er jo slikt folk liker. Dessuten er han sånn passe tøff i trynet og tør si "bitch" så høyt at det blir klistret "Parental Advisory" på coveret.
Men når du gjør en duett med B-Real fra Cypress Hill er det vanskelig å ikke banne. Av andre gjesteartister bør Merry Clayton nevnes, damestemmen på Rolling Stones "Gimme Shelter". Når jeg legger til at Carlos Santana speller gitar på en av låtene tror jeg vi kan konkludere med at Erik har ganske riktige venner. Og nettopp her vi stikkordet; riktig.
For det er ett eller annet som irriterer meg med denne skiva. Der Whitney før var overraskende virker han nå forutsigbar. Der han før virket impulsiv virker han nå kalkulerende. Og der han før virket røff og aggressiv virker han nå snill og grei. Hør låta "Love For Real", så skjønner du sikkert hva jeg mener.
"If it ain't from the heart, then it can't be art " sier det gamle House Of Pain-medlemet. Vel, jeg tviler ikke på at dette er fra hjertet, men kunst er det ikke. En solid skive, som kommer til å selge godt. Det er hva dette er. Og selv om skiva er et ærlig stykke arbeid er den dårligere en hva man kan forvente av en så merittert artist.
Del på Facebook | Del på Bluesky