The Royal Beat Conspiracy: Kongelig morro - nesten

(Oslo/PULS): Massiv hype i Sverige og jubelrop fra kritikere her hjemme til tross: I det The Royal Beat Conspiracy entret scenen en sen tirsdagskveld var det kun tredve personer som hadde funnet det bryet verdt å ta turen innom So What. Vokalist L-P myste mistroisk mot publikummerne som presset seg opp mot murveggene. "Ni är välkommna här, om ni inte fattar det".


The Royal Beat Conspiracy / /


De kongelige konspiratørene virket langt fra inspirerte i det de kjørte i gang rockeshowet sitt. Og selv om det glødet ganske så fint under andrelåta "Hollywood Fever" med noen aldeles strålende Faces-riff, var det først under "Dirty Old Song" at gutta virkelig ble varme i dressjakkene sine. Om dette hamskiftet kan ha sammenheng med at svenskene fikk øye på noen nyankomne "kompisar" i salen skal derimot forbli usagt.

Bad Afro-bandet leverer, i likhet med sine landsmenn The Soundtrack Of Our Lives, en blanding av garasjerock, punk, soul, fete riff og sekstitallspop. I tillegg har Royal Beat slengt på en dose disco(!) i morsomme Disco Boy.

Denne singellåta har visstnok fått en del radiospilling i Sverige, og skapte også god stemning i salen denne kvelden. L-P hoppa ned blant publikum og vrikket på rumpa til et glossy 70-talls orgelspill over et enkelt bass- og trommekomp. De småsyrlige kommentarene i åpningen var nå byttet ut med ren publikumsflørt, og damene foran scenekanten hvinte frydefullt til L-Ps John Travolta-hofter.

Låter som "Spend It All On You" og "The Flame Of Love" viste at The Royal Beat Conspiracy behersker de soulfyllte Otis Redding/Sam & Dave- låtene til det fulle. "Tonight" ga gode assosiasjoner til et mer rullende New York Dolls med drivende koringer.

Etter hvert som gutta fikk dampen opp var de riktig så underholdende å se på. Vokalist L-P spradet fornøyd ute blant publikum, og oppe fra scenen gliste gitaristen tilfreds. Bak trommesettet glinset det i bar overkropp med et kledelig tynt sølvslips .

Ekstranumrene "Soulshaker" og "Mary Lou" oste begge infernalsk 60-/70-talls rock med dertilhørende høyt-og-lavt-på-scenen-fakter fra L-P. Og da gutta klemte til med "The Sweetest Love" og vokalisten i beste "soulman"-stil gikk ned i knestående nådde showet sitt absolutte høydepunkt. Men da var det også slutt.

Selv om publikum var få og hornseksjonen The Royal Horns fraværende, imponerte bandet etter hvert med sitt sterke låtmateriale og solide fremføring. Det tidligere litt småfornærma og tilbakeholdne publikummet smilte fra øre til øre. The Royal Beat Conspiracy fortjente all den trampeklappen de fikk denne kvelden, litt furting til tross.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nonne - kompromissløs elektro-rock magi

(21.10.25) Ikke la deg skremme av navnet. Nonne er et band fra Tromsø med Erlend Skotnes på trommer, synth og elektronikk og Gustav Eidsvik på bass og vokal. Og dette er noe av det feteste som har kommet fra nord de siste årene.


Men rocken var så definitivt ikke død!

(20.10.25) «Det finnes ingen bra rockeband for tiden» leser jeg stadig vekk på SoMe. «Alt var så mye bedre før, og jeg hører bare på de gamle skivene mine!»


Slitesterke «Horses» holder seg godt live

(19.10.25) Betydningen av å høre et album fra første låt på side 1 til avslutningen av side 2 kan knapt overvurderes. Dette ble klart da ikonet Patti Smith, dypt involvert og konsentrert med hjelp fra selveste Lenny Kaye, valgte å gjøre ære på «Horses» - 50 år etter utgivelsen.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.