Craig David: Born To Do It

Craig David er nittenåringen fra Southhampton som med fløtestemme har seilt opp på engelske så vel som norske hitlister under UK-garage- flagget. "Born To Do It" er plata som skal befeste "wonderboy-posisjonen" ytterligere og sikre unggutten råd til å kjøpe så mange lekre blendahvite joggesko han bare måtte ønske seg.


De fleste av oss har vel stiftet bekjentskap med radiohitene "Fill Me Inn", "Seven Days" og Artful Dodger-låta "Rewind". Har du sans for det du har hørt så langt kan du trygt bruke ukelønna di på denne plata. For sannsynligheten for at du, i likhet med Craig David, bor hjemme hos mamma er relativt stor. Dette er musikk for tenåringer, om typiske tenåringsting. Ingen ting er spesielt dårlig, men samtidig er det fint lite som er særlig spennende.

Forventer du deg sofistikert UK garage a'la Wookie er det lite å hente her. Rent bortsett fra at David har jobbet med Artful Dodger og har Mark Hill som produsent er det ikke mye her som kan kalles garage. Dette er først og fremst r'n'b og glatt soul.

Craig David har skrevet låtene selv, og fortjener således ros for det. Som popballader fungerer de også helt fint sammen med Davids skrytetekster. Platas gjennomgangstema er alle kvisete tenåringsgutters drøm om å bli sjekka av den dama.

Anskaffer du deg denne plata i håp om å få det siste på den britiske klubbscenen har du ikke akkurat gjort et røverkjøp. For alle dere som liker musikk av de ultrasofte slaget har dere mye kos i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.