Craig David: Born To Do It

Craig David er nittenåringen fra Southhampton som med fløtestemme har seilt opp på engelske så vel som norske hitlister under UK-garage- flagget. "Born To Do It" er plata som skal befeste "wonderboy-posisjonen" ytterligere og sikre unggutten råd til å kjøpe så mange lekre blendahvite joggesko han bare måtte ønske seg.


De fleste av oss har vel stiftet bekjentskap med radiohitene "Fill Me Inn", "Seven Days" og Artful Dodger-låta "Rewind". Har du sans for det du har hørt så langt kan du trygt bruke ukelønna di på denne plata. For sannsynligheten for at du, i likhet med Craig David, bor hjemme hos mamma er relativt stor. Dette er musikk for tenåringer, om typiske tenåringsting. Ingen ting er spesielt dårlig, men samtidig er det fint lite som er særlig spennende.

Forventer du deg sofistikert UK garage a'la Wookie er det lite å hente her. Rent bortsett fra at David har jobbet med Artful Dodger og har Mark Hill som produsent er det ikke mye her som kan kalles garage. Dette er først og fremst r'n'b og glatt soul.

Craig David har skrevet låtene selv, og fortjener således ros for det. Som popballader fungerer de også helt fint sammen med Davids skrytetekster. Platas gjennomgangstema er alle kvisete tenåringsgutters drøm om å bli sjekka av den dama.

Anskaffer du deg denne plata i håp om å få det siste på den britiske klubbscenen har du ikke akkurat gjort et røverkjøp. For alle dere som liker musikk av de ultrasofte slaget har dere mye kos i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.