William Orbit: Pieces In A Modern Style

Hvem og hva? Madonnas produsent radbrekker "klassiske perler" på sin synth og får engelskmenn til å tro at dette er nye fremføringspraksis. Snakk om å gi keiseren nye klær!


Sjelden har så få gjort så mye får å ødelegge så god musikk. Madonnas produsent William Orbit ("Ray Of Light", "American Pie") som sikkert kan spille psykedelisk synthesizer, har tatt for seg 11 utdrag fra klassiske komponisters verker og kjørt i vei.

Her er musikk fra Vivaldi og Händel via Beethoven og Ravel til Barber, Cage, Satie og Górecki. Orbit har satt på repeaten og alt låter likt - uendelig kjedelig - det virker som om det hele har skjedd på en syretripp (i det minste forestiller undertegnede seg at det må kunne arte seg slik).

Tittelen til skiva har han hentet hos den polske komponisten Henryk Górecki, som er så heldig å ha fått med to av sine "Pieces In The Old Style". Han har i tillegg fått laget en svært delikat "booklet" med gilde nærbilder av blomster i alle regnbuens farger, men ikke et ord om en eventuell kunstnerisk intensjon. Hva er meningen, liksom?

Britene går mann av huse for å skaffe seg denne skiva, og salgstallene ligger på listetopp for klassisk musikk i ukesvis. Morsomt? Heller tragikomisk. Dette er ikke klassisk musikk. Den kunne kanskje, i nødsfall, brukes som muzak på et billig kjøpesenter eller i en heis på et lurvete hotell. Man kan ikke bare ta brokker av hvilken som helst musikk, gi det en amatørmessig innpakning - og så få det geniforklart!

Eller - kan man virkelig det?


Del på Facebook | Del på Bluesky

William Orbit er igjen klassiker #1!

(28.03.00) Tidligere denne måneden ble Madonna-produsenten William Orbits klassiske album ”Pieces In A Moderen Style” strøket fra de engelske klassisk-listene. Nå er han tatt til nåde.


William Orbit diska fra hitlistene

(09.03.00) Den britiske lydguruen William Orbit, kjent for sitt samarbeid med bl.a. Madonna ("Ray Of Light", "American Pie") og All Saints, er diska fra de britiske klassisklistene. Årsak: Originalmaterialet er ”radikalt endra”.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.