Wyclef Jean: The Ecleftic, 2 Sides II A Book
Mannen de fleste kjenner fra Fugees slipper igjen eget album, og det dreier seg selvfølgelig igjen om sjangerbaluba uten like. Alt knytt sammen med tykk hip hop-tråd. På grensen til det usjarmerende sprikende, men holder seg så vidt innenfor rammene av god hybrid-etikette.
Wyclef er utvilsomt en mann av mange talenter, og han vet å bruke dem. Her er både streit rap, reggae, noe latin, soul, rockballader - i det hele tatt; nyanser av det meste. Variasjonen er det i hvert fall ikke noe å si på, men det kan bli noe slitsomt.
Det innholdsmessige er også av varierende verdi. Kenny Rogers og Pharoahe Monch i samme låt må bli morsomt, 911 og Diallo hvor han deler mikrofonen med henholdsvis Mary J. Blige og Youssou NDour er likeledes gnistrende øyeblikk. Men her fins også stunder hvor sakene ikke fungerer det minste - som i "Perfect Gentleman", hvor fryktelige beats er backet opp av like cheesy strykere.
Fryktelig galt og fryktelig magisk på en og samme plate. Vakre øyeblikk blir knust av dvaske, og omvendt. Tap og vinn med samme sinn? Mye av begge i hvert fall, men med høydare som drar veldig mye av gjøglerlasset.
Del på Facebook | Del på Bluesky