- Platebransjen, det siste informasjonsmonopol!
En av de utgivelsene som har vekt mest oppsikt de siste ukene er det nye framstøtet til nett-nerdene Nood. Ulf Knudsen (ex-Betonghysteria, Siste Dagers Hellige, Sister Rain) og Per Platou (ex-Chris Erichsens Orkester, dBUT-grunnlegger) har overgått seg selv og det fire år gamle debutalbumet - og igjen gitt oss en illusjon om at globalisering er et udelt positivt fenomen. I beste Nood-stil sendte vi dem hver sin mail med spørsmål, som de svarte på uavhengig av hverandre.
Nood
Fire år er gått siden den forrige Nood-skiva. Både Ulf og Per har hatt mange jern i ilden i mellomtida. Ulf har gitt ut en low lo-fi 3x7"-box kalt "Feel", har jobba med diverse teater/performance-produsjoner som Verdensteateret, Force Majeour, Motherboard (sammen med Per) ...spilt med Sister Rain igjen (!) og 6,3 kilosmannen Harald Mebøe.
Per har drevet mye med kunst/performance/installasjonsprosjekter som "M@ggie's Love Bytes", "Digital Mosque", "Switch Bitch", "Hot Wired Live Art", "69.99" og "Mirage". Han har jobba aktivt mot opphavsrettsfascismen gjennom MACOS (Musicians Against Copyrighting of Samples). Midt oppe i det hele "ga" han fra seg plateselskapet sitt dBUT til det han beskriver som unge folk som ville mer enn meg.
Nood på sin side har vært på Rikskonsertturné som følge av detut-utgivelsen, de har bidratt på et par samleskiver, "Igloo" og "Det Norske Hus", laget filmmusikk for en spillefilm i San Francisco, vært "husband" for Puck (NRK-TO) og laget to relamefilmer for Kangoroo-shoes i Tyskland.
Shaped Like A Taco, som den nye Nood-skiva heter, har fått mye skryt, ikke minst her i PULS-redaksjonen.
Hvordan opplever dere den nye skiva til forskjell fra den første i '96?
Ulf: lengre produksjontid ...mere fragmentert.
Per: Mye mye tyngre å lage etter at utstyret ble bedre og bedre og nettet ble mer og mer utbredt var det plutselig ikke så spennende å bare basere seg
på nettlyd mer. Den første ble laget basically på to powerbooks, mens vi på
denne har brukt mange sommeruker i Kjerringvik i flere år på rad for å se
hvor det bar. Men resultatet har nok blitt mer variert, på godt og vondt.
På den første skiva brukte dere kun lyder fra nettet. Det var oppsiktsvekkende i seg selv. Hvordan har dere kompensert det på denne skiva?
Ulf: Vi har forsåvidt bare fortsatt der den forrige slapp ...forskjellen er
først og fremst utvikling i teknologi , bruk av nytt og mere hiFi software og computere - kjappere linjer ...for meg er ikke forskjellen på denne og den forrige så stor bortsett fra det ....kanskje flere folk involvert på denne som medprodusenter eller inspiratorer og komponister også kanskje enda mer influert av diverse reiser som vi har gjort som en følge av våre nettvennskaper.
Per:Vi måtte tenke helt nytt, for mens den første var "found sounds" kokt sammen til en instant-noodlesuppe på noen uker/måneder måtte vi nå plutselig konstruere/komponere på en annen måte enn tidligere. Jeg vi si vi har fortsatt eksperimenteringen bare på litt flere og andre plan. Vi har konsentrert oss om å ha flest mulig live-opptak, dvs. opptak gjort når ånden var der, og så heller bearbeidet det i studio senere/etterhvert.
Hva slags lydkilder bruker dere på dene skiva?
Ulf: real audio, ivisit, sample cd-er, diktafonopptak, gitarer og
akkustiske instrumenter, folk som vi møter på byen eller gata, pluss at et par låter er gjort med internet midi-jam software.
Per: Fremdeles mye lyd fra etniske og esoteriske kilder, bl.a. på nettet, lyden av forsjellige språk med mye ladet innhold, det være seg shamansang fra Marokko, baulere fra India, joik, Burroughs, Hakim Bey, diktafon-opptak av reiser og ferier med barna, fester med gærninger i Oslo eller i nettbandet Res Rocket Surfer osv. osv. Mye av utgangsmaterialet på denne skiva stammer fra "Puck"-perioden, da lasta vi ned tonnevis av ting hver uke, og satte oss ned sammen en kveld i uka og spilte ting live inn på DAT.
Klarer TUBA å selge skiva deres til butikkene?
Ulf: Har ikkje peipling...hva er tuba ?
Per: Har absolutt ikke peiling, det er privilegiet ved å slutte i platebransjen! Men jeg håper de får det inn i Platekompaniet. Skiva følger dessuten med neste nummer av "HotRod", riktignok uten cover, og vi legger ut alt sammen som mp3 på hjemmesiden vår, når vi bare får tid! Det viktigste er å få spredt den til et variert publikum, så får pengene være dBUTs problem (he he).
Hvordan har nettverket deres (og spesielt Per europeiske dBUT-nettverk), hjulpet dere i spredinga av Noods musikk?
Ulf: Har ikke noe spesiellt europeisk nettverk, USA og Japan og Australia er like nærme.
Per: Tror ikke det har så mye å si rent salgsmessig, men vi har jo involvert massevis av folk, venner og kjente fra inn- og utland, så det i seg selv blir jo endel eks. utenfor landet her. Noen av de folka har igjen
connections med tunge feinschmeckere som synes vi er veldig søte.
Første gang jeg var i NY i '97, gikk jeg første kvelden til en bar jeg hadde hørt var superhipp og kul nede i East Village. Inn døra, og da hører jeg at de spiller nood-skiva, spor for spor! Det ble selvfølgelig mange gratis drinker etter det, og jeg sang "New York, New York" hele veien
hjem den natta.)
Det viste seg senere at en venn av en venn av en venn av hun som hadde fortalt meg om baren hadde hørt om skiva (via via osv.) og kjøpt den. Så for å si det slik: Vi skal spre oss over hele kloden, jeg sverger!
Du starta engang dBUT, men har solgt/trukket deg ut. Hvordan er dBUTs politikk nå i forhold til dengang, Per?
Per: Som nevnt, jeg ga det bort i altruistisk ånd, jeg var dritlei av
platebransjen og dårlige demoer. dBUT idag driver mye sunnere økonomisk,
samtidig som de følger sin egen nese og smak. Samtidig er de kanskje ikke så politisk orientert som vi var (??). Platemarkedet er blitt altfor strømlinjeformet idag.
Hvorfor skjer det så lite spennende og utradde greier i norske musikk?
Ulf: Norge er et lite land med enda mindre befolkning ...syns ikke det er noe spesiellt for norsk musikk ...dette er et globalt fenomen. siden mange musikere lar seg styre av ønsket om popularitet og denne drømmen er silet gjennom en pill råtten platebransje som antageligvis representerer en av de siste informasjonsmonopoler, vil mange musikere la seg lokke av hva det tror er det salgbare ...og resultatet blir kald, likegyldig ufølsom musikk ...som det har vært altfor mye av de siste 30 åra egentlig uten at det har plagd meg for mye, for jeg klarer av en eller annen grunn å holde meg utafor og slik alikevel kunne nyte den levende og kreative musikken som jeg syns det finnes mer enn nok av også idag. Yes, yes.
Per: Hei, det skjer jo masse! Blå har sikkert mye av æren for det, den nye jazzgenerasjonen, Ny Musikk, alle bortsett fra de gamle rockerne har jo fornyet seg. Det er bare noen uker siden jeg så en duo bestående av to
17-åringer fra Tønsberg live på Intomusic-festivalen på Blå, husker ikke hva de heter men utrolig kult (20 låter på 20 min), ellers har vi jo alt fra Sternklang, Perculator, POP og Päronsoda osv. osv. til Geir Jenssen, Ulver, Nils Økland, Cloroform, Frank Znort eller Morten Abel, Motorpsycho, OMF og Cavemen for den saks skyld. Folk blander jo sjangre og eksperimenterer mer enn noensinne!
Må ting komme fra Ytlandet for at det kan bli kuult å digge det her?
Ulf: Syns det er helt irrelevant ..hva er ytlandet ? hva er landet ? hvem
er hvem i-vi-landet? Vi er alle et sammensurium av reiser og historie gjennom et hav av tid - norsk folkemusikk har vel alltid tatt til seg og latt seg
inspirere av musikere og musikk fra andre land - og slik fortsetter det håper jeg da ...sånn sett kan du godt kalle oss for virkelige folkemusikere.
Per: Ting må ikke kommer fra utlandet for å være spennende, men det er kan vel være en fordel for norske artister å orientere seg internasjonalt, utlandet
synes jo masse norske ting er spennende (jfr. Wire) som ikke nødvendigvis
er M2M eller Abba-teens - konsulent/markedsstyrt musikk - eller hva det nå er alt sammen. Det er i bunn og grunn fullstendig likegyldig hvor tinger
kommer fra, men jeg synes musikkmiljøet (NB: Ikke platebransjen) spirer og gror mer enn noengang. Think glocal!
Del på Facebook | Del på Bluesky