Tom Jones, en smarting
Under "She's A Lady" forvandles Oslo Spektrum til full folkefest - et slags 1. mai-tog en arbeidsdag for seint. Tom Jones har stålgrep om sitt publikum, og best av alt: Alt, både det gamle og det nye stoffet, låter nesten like hipt.
Tom Jones / /
Dette med lyd & stil var jo noe av det mest spennende i forkant av konserten. Fyren har tross alt holdt koken i snart 40 år! Og det ligger virkelig noen lyd- og popgenerasjoner mellom "Delilah"/"It's Not Unusual" og "Sex Bomb"!
Bandet hans består av bass, gitar, to trompeter, en saxofon, en trombone, keyboards - og 3 vidunderlige koredamer. Såvidt jeg kan forstå, gjør de alt live - selv i numrene fra fjorårssuksessen "Reload".
Han åpner med Talking Heads-klassikeren "Burning Down The House", førstesingelen fra "Reload". Det går helt ypperlig, selv uten Nina Persson, men jeg tar meg til å kikke på scenerigget. Skal han virkelig ikke ha mer stash rundt seg? Her er bandet, og intet mer. Kommer ikke Tom Jones til å bli en smule liten foran et fullstappa Spektrum?
Nix! Tvert imot: Tom Jones vokser seg større og større jo lenger ut i konserten vi kommer. Han har ikke akkurat gått på danseskole - jevnt over oppfatter jeg ham som direkte keitete - men han gjør alt helt riktig, det vil si: Akkurat sånn som Tom Jones skal gjøre det. Han veit at han ikke akkurat stiller i lettvekt, men han veit også at han bare kan vrikke sånn på rompa eller hofta - så lyder kvinnehvin gjennom salen...
Han gjør Van Morrisons "Sometimes We Cry", "Delilah", "Sometimes I Feel Like A Motherless Child" - og ikke minst "Give Me One Reason To Stay". Hvilken vokalist han er! "Delilah", "Walking In Memphis"... de bare triller ut, før første avdeling avsluttes med Mousse-Ts "Sexbomb".
Han entrer scenen etter pause til tonene av James Bond-temaet, og serverer selvfølgelig "Thunderball", fulgt av en alldeles nydelig "If I Only Knew What I Should Do". Randy Newmans "Mama Told Me Not To Come" spretter avgårde, med en høydetrompeter som ikke kommer så alt for høyt (men som gjør mye ut av det han kan). Da er det klart for en rein soul-avdeling: "Midnight Hour", "Hold On (I'm Coming)" - så; "It's Not Unusual".
Ønskekonserten, og det finnes virkelig ikke så mange artister med en sååååå lang hitliste på repertoaret.
Tom Jones - en crooner? Ja, sannsynligvis den mest oppegående per år 2000. Det går lenge mellom hver gang det er så til de grader gøy å gå på konsert.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tom Jones: Reload
(09.11.99) Man blir ikke mer cred enn Tom Jones. Hvorfor skulle noen si nei til en duett?