Lou Reed: Ecstasy

"You can't beat the sound two guitars, drum and bass." (Lou Reed) Han etterlever sitt eget reglement, men årets Lou Reed-skive byr på overraskelser - men ta det med ro. Disse overraskelsene er utelukkende av det gode slaget. Om du så har i mente at vi snakker om Lou Reed, så skjønner du uten videre dikkedarer at dette er alvor.


"Paraonia Key Of E" røskes i gang av et primitivt riff levert av den bortimot uslåelige kvartetten bestående av gitaristene Mike Rathke & Lou Reed, bassisten Fernando Saunders og trommeslageren Tony "Thunder" Smith.

Etter et par minutter - med Lou Reed blir det som oftest håpløst å snakke om vers og/eller frefreng; han durer i vei som det passer ham - får de følge av trompet & sax, uten noen gang å forlate det helt enkle arrangement. Om det låter fint? Jeg ser det med egne øyne, at en slik karakteristikk - fint, liksom? - låter fattig/stakkarslig.

Kjenner du noen som kan låte så til de grader manic depressiv som Lou Reed? Og det uten kunstig åndedrett av noe slag. Åpnigskuttet avløses av "Mystic Child", som virkelig er basic - to gitarer, bass & trommer. Om det holder? Gode gud, som det holder!

Han roer det faktisk en smule ned - i tempo, ikke i intensitet - til toner rundt denne lyrikken:

Dumb - you're dumb as my thumb
In the wistful morning you throw a coffee cup at my head
Scum - you said I'm scum
What a very lovely feminine thing to do...
Ass - you says I'm an ass...
I know I shouldn't had someone else in our bed
But I was so tired, so tired

Lou Reeds lyrikk og musikk er beskrivelsen av et helt liv, og han er en artist som kan skrive så privat han bare vil - uten at det virker påtrengende.

Hva han får til i "Tatters"! Jeg setter et par hele Rebel Yel på at Keith Richards blir dødelig fornærma når han hører den, og samtidig finner ut at han av en eller annen sinnsyk grunn ikke er blitt invitert i studio.

I skrivende stund raser, i fysisk forstand, blader & aviser & notater ned over gulvet på kontoret. Årsak: For to sekunder siden befant de seg oppå en av mine høyttalere. Dette er en advarsel: Forsøk bare ikke å spille "Like A Possum" lavt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lou Reed tolker Edgar Allen Poe

(12.11.02) "The Raven" er tittelen på Lou Reeds nye album, som har release i januar. Tittelen henspeiler på lyrikken til Edgar Allen Poe, og inneholder blant annet skuespiller William Dafoes tolkning av nettopp dette diktet.


Gamle liveopptak fra Velvet Underground

(20.06.01) Velvet Underground lanserer 28. august et 32 år gammelt live-opptak i form av The Velvet Underground Bootleg Series Volume 1.


Lou Reed ikke død

(09.05.01) Lou Reed så seg tvunget til å gå ut med en pressemelding for å avkrefte internett-ryktene om sin egen død i går. Han er tvertimot i god form og befinner seg i Amsterdam der han jobber med åpninga av sitt nye prosjekt POEtry.


Reed og Chumba til 'Kilde

(03.04.00) Fra nabolandet syd for Skagerak meldes det nå at album-aktuelle Lou Reed er klar for Roskilde, likeså anarkopunkerne fra Leeds, Chumbawamba. Rykter om flere er i omløp i Kongens by.


Lou Reed boikotter Østerrike

(17.02.00) Lou Reed følger opp bandet Bush' protest mot den nye høyre-orienterte regjeringa i Østerrike. Under en konsert i Wien nylig, sang Bush-vokalist Gavin Rossdale en jødisk hymne i protest mot at Haiders parti hadde kommet i regjeringsposisjon og nå har altså Lou Reed (også med jødisk bakgrunn) avlyst konserten i Wien under sin forestående Europa-turné.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.