Lou Reed: Ecstasy

"You can't beat the sound two guitars, drum and bass." (Lou Reed) Han etterlever sitt eget reglement, men årets Lou Reed-skive byr på overraskelser - men ta det med ro. Disse overraskelsene er utelukkende av det gode slaget. Om du så har i mente at vi snakker om Lou Reed, så skjønner du uten videre dikkedarer at dette er alvor.


"Paraonia Key Of E" røskes i gang av et primitivt riff levert av den bortimot uslåelige kvartetten bestående av gitaristene Mike Rathke & Lou Reed, bassisten Fernando Saunders og trommeslageren Tony "Thunder" Smith.

Etter et par minutter - med Lou Reed blir det som oftest håpløst å snakke om vers og/eller frefreng; han durer i vei som det passer ham - får de følge av trompet & sax, uten noen gang å forlate det helt enkle arrangement. Om det låter fint? Jeg ser det med egne øyne, at en slik karakteristikk - fint, liksom? - låter fattig/stakkarslig.

Kjenner du noen som kan låte så til de grader manic depressiv som Lou Reed? Og det uten kunstig åndedrett av noe slag. Åpnigskuttet avløses av "Mystic Child", som virkelig er basic - to gitarer, bass & trommer. Om det holder? Gode gud, som det holder!

Han roer det faktisk en smule ned - i tempo, ikke i intensitet - til toner rundt denne lyrikken:

Dumb - you're dumb as my thumb
In the wistful morning you throw a coffee cup at my head
Scum - you said I'm scum
What a very lovely feminine thing to do...
Ass - you says I'm an ass...
I know I shouldn't had someone else in our bed
But I was so tired, so tired

Lou Reeds lyrikk og musikk er beskrivelsen av et helt liv, og han er en artist som kan skrive så privat han bare vil - uten at det virker påtrengende.

Hva han får til i "Tatters"! Jeg setter et par hele Rebel Yel på at Keith Richards blir dødelig fornærma når han hører den, og samtidig finner ut at han av en eller annen sinnsyk grunn ikke er blitt invitert i studio.

I skrivende stund raser, i fysisk forstand, blader & aviser & notater ned over gulvet på kontoret. Årsak: For to sekunder siden befant de seg oppå en av mine høyttalere. Dette er en advarsel: Forsøk bare ikke å spille "Like A Possum" lavt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lou Reed tolker Edgar Allen Poe

(12.11.02) "The Raven" er tittelen på Lou Reeds nye album, som har release i januar. Tittelen henspeiler på lyrikken til Edgar Allen Poe, og inneholder blant annet skuespiller William Dafoes tolkning av nettopp dette diktet.


Gamle liveopptak fra Velvet Underground

(20.06.01) Velvet Underground lanserer 28. august et 32 år gammelt live-opptak i form av The Velvet Underground Bootleg Series Volume 1.


Lou Reed ikke død

(09.05.01) Lou Reed så seg tvunget til å gå ut med en pressemelding for å avkrefte internett-ryktene om sin egen død i går. Han er tvertimot i god form og befinner seg i Amsterdam der han jobber med åpninga av sitt nye prosjekt POEtry.


Reed og Chumba til 'Kilde

(03.04.00) Fra nabolandet syd for Skagerak meldes det nå at album-aktuelle Lou Reed er klar for Roskilde, likeså anarkopunkerne fra Leeds, Chumbawamba. Rykter om flere er i omløp i Kongens by.


Lou Reed boikotter Østerrike

(17.02.00) Lou Reed følger opp bandet Bush' protest mot den nye høyre-orienterte regjeringa i Østerrike. Under en konsert i Wien nylig, sang Bush-vokalist Gavin Rossdale en jødisk hymne i protest mot at Haiders parti hadde kommet i regjeringsposisjon og nå har altså Lou Reed (også med jødisk bakgrunn) avlyst konserten i Wien under sin forestående Europa-turné.


Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.