The The: Naked Self

Den cooleste skiva som kom ut i år 2000? De som syns jeg muligens foregriper begivenhetenes gang en smule får ha meg unnskyldt, men så veldig feil kan jeg umulig ta. "NakedSelf" er bare ei helt fantastisk fin skive. Går det kanskje an å si om ei plate at den er helt korrekt?


Matt Johnson aka The The har nå gjennom to tiår fôra kloden med den aller lekreste popmusikk. Han har slik stil, den mannen - f.eks. slik at han i sin diskografi tar med to ikke-utgitte skiver: "Spirits" (1979), "Gun Sluts" (1997).

The The spiller rock, slik den foreløpig siste skiva til David Bowie er rock. Gjennomgående setter Johnson sin lit til tradisjonelle instrumenter; gitar, bass og trommer. Likevel får han det alltid til å lyde ultra-moderne. Det er sånn med noen folk. Kan du noen gang tenke deg at kassegitaren til Bowie i "Space Oddity" blir "gammeldags"?

Mer enn enkelte hitlåter er "NakedSelf" et mestverk som helhet. Dette til tross for at Johnson i bunn og grunn benytter seg av minimialistiske grep. Han finner et riff han syns holder, og så holder han seg til det - bygger hele låta rundt de enkle men akk så funksjonelle idéene. Det var lurt at Lou Reed ikke ga seg ut på noen særlig tukling med riffet i "Walk On The Wild Side", om du forstår.

Jeg tror det får holde i denne omgang. "NakedSelf" er en opplevelse fra start til mål - og da gjenstår bare repeat-knappen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Vi takker dypt for dobbel dose The The

(12.09.24) «Please don't take photos or film, we want to see your faces not your screens». Oppfordringen som kommer før konserten begynner er grei. Dette er kanskje ikke publikummet som er mest interessert i å filme alt, men de som dro frem mobilen burde kanskje lært seg hvordan skru av blitsen?


The The til Roskilde

(11.04.00) The The er klar for Roskilde. Dette blir tredje gang Matt Johnson spiller i Danmark i løpet av kort tid. Hva har vi nordmenn gjort galt?


The The kommer!

(16.12.99) The The – den fantastisk flinke Matt Johnson – er tilbake. 14. februar kommer ny plate, og 12 dager før har du sjansen til å se ham live, om du tar Danskebåten.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.