Et drivende bra Noora-show

Norsk-amerikanske Noora har gitt ut et sånt passelig bra soul-album. På scenen er hun ganske annerledes eksplosiv. I går satte hun fyr på Smuget.


Noora / /


Hun har med seg et streit rock/soul-band bestående av gitarist, bassist, trommeslager og keyboardist. De spiller uhyre tett og fint, og framstår som det reine drømmekompet for Noora.

Repertoaret er et vidt spekter r&b og soul, alt utprega svart. Men Noora unnser seg ikke å hente fra et musikalsk landskap utenom hva som forventes - og hun gjør det med stil. Faktisk fikk hun med salen i allsang til Bob Marleys "Could You Be Loved".

Noora er flink på scenen, om ikke spesielt smidig. På sine alt for høye hæler har hun scenesjarm slik Tina Turner har det.

Visuelt stjeles imildertid oppmerksomheten fullstendig av hennes kordame, Mira Craig. Merk deg navnet. Hun korer vidunderlig, og har absolutt alt som skal til for å gjøre solo-karriere som pop-vokalist.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya 2009: Hitmaskinen Röyksopp

(16.08.09) (Oslo/PULS): I løpet av tre album har Röyksopp laget nok enkeltlåter til å lage utendørsfest uansett vær. Øyafestivalens siste dag ble våt, men ingen tenkte på det da Röyksopp sto på scenen.


Med Sentrum Scene mot rasismen!

(08.02.01) Tirsdag i neste uke, 13. februar, gjøres det klart for en større rock-mønstring mot rasismen i hovedstaden. Bertine Zetlitz kommer, det gjør også D´Sound - og flere. Generalsekretær i Sven Mollekleiv spør om også DU kommer? Vi finner liten grunn til å redigere hans appell:


Big Bang, Styricon og Noora støttes for Europalansering

(15.06.00) Norsk Kulturråd har tildelt 40 forskjellige søkere nesten 1,9 millioner i turnéstøtte i inn- og utland. Inkludert i potten er også festivalstøtte til endel lite etablerte arrangører, foruten mye til showcaser.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.