Midnight Choir: Unsung Heroine

På 1998s “Amsterdam Stranded” viste Midnight Choir til de grader hvordan de evner å plante musikalsk Magi på plate. Med ”Unsung Heroine” tar de et skritt videre, fokuserer materialet en smule – og er bedre enn noen gang. Dette, til enorm glede for folk med sansen for melankolsk kvalitetsrock. Eller, for alle.


Det første som slår meg ved plata er variasjonen, hvilket en stakket stund fører til et øyeblikks bekymring for at de denne gangen har mistet fokus. Tvert imot; låtene har en anelse mer konvensjonell struktur enn ved forrige møte, og er dessuten hakket mindre utsvevende. De var fortreffelig den gang, og behersker fortsatt kunsten å ”sveve” til fulle, men de har altså lagt litt mer bånd på seg her.

Hele veien er dette utvilsomt Midnight Choir. Paal Flaatas superbe stemme er vanskelig å ta feil av, og både melodier og arrangementer er av kjent merke. Mye blå toner med vandrende piano, mutet trompet og dvelende perkusjon, men også nærmest trampelåter - som tatt ut fra Neil Youngs koffert; og der sitter vi – med et helhetlig, velproporsjonert og variert album.

Midnight Choir står for et driv, en melodisk kraft og et saftig uttrykk som gjør at du som lytter blir fullstendig hensatt deres unike sfære. Midnight Choir kan være nærmest støyende, men likevel etterlate en stemning av total stillhet - og du greier dæven døtte meg ikke la være å lytte!

Førsteopplaget inkluderer et ekstra spor, Spains “Spiritual”, og denne ufattelig flotte gospelhymnen vil du ikke gå glipp av. Kjøp! Nå!


Del på Facebook | Del på Bluesky

For ei dame, Mavis Staples

(27.12.25) Det begynner å bli litt kjedelig å melde at det går an å levere i en alder av … Mavis Staples er 86, og synger stadig vekk med en innlevelse av en annen verden.


En kveld i Seigmens tempel

(20.12.25) Årets konsertopplevelse? Ingen tvil. Årtusenets konsertopplevelse? Absolutt blant dem. Sorry til dem som ikke kom seg hit. Dere gikk glipp av noe gigantisk fantastisk intimt.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.