Locomotives: Albert

Bedre glad-pop er knapt skapt i Kongeriket Norge.



To år er gått siden debuten, og sannelig om ikke disse årene har vært til Locomotives’ fordel. De har på denne tiden lagt fra seg crazy-faktene, og laget et helstøpt album.

Åpningslåta “Yeah” representerer resten av albumet godt med en litt tilbakeholden åpning, for så å eksplodere i et usedvanlig fengende refreng. Fra rolige, nesten litt svevende partier og låter, til småhyper sprett-pop. Tross variasjonene er helheten intakt. Fra det mer midtempo slaget som den nonchalante, men vakre “Bored”, og det drivende, rolige popeposet “My woman”, er det ikke lange veien til “Three Girls”, albumets absolutte høydepunkt, og en av de beste gladpop-låtene som er lagd her til lands.

Tittelkuttet avslutter albumet, en tolv minutter lang komposisjon hvor Locos lekelyst får fritt spillerom, med tung orkestrering og nytenkende keyboards. Med et melankolsk smil på leppene, lar man “Albert” slippe til en runde til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Hyggelig gjensyn med Lokomotiv

(01.06.01) (Oslo/PULS): Det ble et møte med det nye konsertstedet Mono i Pløens gate i Oslo torsdag kveld. På scenen sto Lokomotiv - tidligere kjent som Locomotives - og det ble et hyggelig gjensyn og gjenhør med et band de fleste ikke har hørt alt for mye til de siste åra.


Lokomotiv med The Cure til USA

(12.05.00) Lokomotiv når sitt foreløpige høydepunkt i karrieren når de de 28. mai og tre uker framover har sjansen til å spille for opptil 150.000 mennesker som oppvarming for engelske The Cure på deres avskjedsturné i USA.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.