Hva er feil med streit pop/rock?

Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


The Impossible Green har medlemmer “fra Trondheim og omegn». Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass), Adrian Ahtola (trommer).

De har med seg blåsere og diverse andre støttespillere i studio, men er et skikkelig bandprodukt: De står alle oppført som et kollektiv av låtskrivere.

Mange mener de er et americana-band, en betegnelse som etter hvert ikke gir noen mening – den har blitt så mangfoldig at den nærmest inkluderer alt som har å gjøre med artister som spiller sine egne instrument. Var Eagles et americana-band? Kanskje var det de som fant opp americana!?

Eagles er en god musikalsk referanse for The Impossible Green. De har vel ingen «Hotel California”, men ”Julietta” er en smekker ballade det er mulig å minnes den aller første kjæresten til.

Det vrimler ikke akkurat av band av denne typen; band som skriver egne låter og som tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn å spille streit, folkelig pop/rock. Som sådan er The Impossible Green et hyggelig, nytt bekjentskap.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!