Hva er feil med streit pop/rock?

Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


The Impossible Green har medlemmer “fra Trondheim og omegn». Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass), Adrian Ahtola (trommer).

De har med seg blåsere og diverse andre støttespillere i studio, men er et skikkelig bandprodukt: De står alle oppført som et kollektiv av låtskrivere.

Mange mener de er et americana-band, en betegnelse som etter hvert ikke gir noen mening – den har blitt så mangfoldig at den nærmest inkluderer alt som har å gjøre med artister som spiller sine egne instrument. Var Eagles et americana-band? Kanskje var det de som fant opp americana!?

Eagles er en god musikalsk referanse for The Impossible Green. De har vel ingen «Hotel California”, men ”Julietta” er en smekker ballade det er mulig å minnes den aller første kjæresten til.

Det vrimler ikke akkurat av band av denne typen; band som skriver egne låter og som tilsynelatende ikke har andre ambisjoner enn å spille streit, folkelig pop/rock. Som sådan er The Impossible Green et hyggelig, nytt bekjentskap.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.


Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

(30.12.25) Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.