Dolly superstar????
"Ikke spytt i glasset". Formaningen kom fra Dollys manager, idet han gir henne et glass med vann like før pressekonferansen skal begynne. Han hvisker det sã lavt at bare Dolly og Puls skal kunne høre det.
Oppveksten til Dolly skulle tyde på at det ikke var mye tid til å spytte i glasset — det var mere behov for å spytte i nevene.
Dolly var den fjerde av 12 barn og ble fodt 19. januar 1946. Par-ton-huset var sentrert ved foten av Smoky Mountain i staten Tennessee.
Dolly begynte å skrive sanger allerede i 7-årsalderen, og hennes tidlige musikk var preget av de engelske balladene moren brukte å synge hjemme, og den musikken som ble fremført i kirken.
"Puppy love" het den første sangen som Dolly spilte inn og det før fylte 10 år. Tolv år gammel opptrådde hun for første gang på Grand Ole Opry i Nashville.
Straks hun var ferdig med skolen i 1964, pakket Dolly kofferten full av egenskrevne sanger og dro til Nashville. Hun begynte å selge disse og fikk kontrakt med Monument-selskapet, men gikk over til RCA Records, da samarbeidet med Porter Wagoner begynte.
Samarbeidet med Wagoner ga Dolly suksess, men i 1967 brøt hun det. Hun giftet seg med Carl Dean, en asfaltarbeider hun møtte i et vaskeri, samme året hun kom til Nashville.
Sammen med familiemedlemmer dro Drolly på veien som Travelin' Family Band. Det ble ingen suksess, så kort etter ble Dolly soloartist på heltid.
Hun visste at hun hadde noe å by publikum, men mente selv at oppmerksomheten ikke sto i forhold til det hun hadde å by frem musikalsk. Dolly hadde sine ambisjoner, og det var nå hun begynte å dandere og bordere sitt image.
Eller som hun forklarte på pressekonferansen da Puls spurte henne hvorfor hun på sine to siste plater hadde valgt popen:
"Jeg onsker å nå ut til et bredere og mere kjøpekraftig publikum. Jeg vil på den måten få en storre oppmerksomhet som artist og musikkskaper. Det var også grunnen til at jeg begynte å kle meg utfordrende og sette på meg syntetiske parykker. Jeg visste at jeg hadde noe å by publikum, men det var vanskelig å få oppmerksomhet. Mitt utseende gjorde at publikum ble oppmerksom på min person, deretter min musikk. Men mine countryplater solgte allikevel ikke mer enn rundt 200.000 eksemplarer. Jeg ville ikke bli husket som den artisten som alle snakket om, men som ingen kjøpte. Here you come again (hennes første virkelige steg ut i popen) nådde salgstall (platinum i USA) som ligger en god del over hva som var vanlig for meg. Heartbreaker har ennå ikke solgt så bra, men så har den heller ikke vært så lenge i salg."
Men var det ikke så at du ikke var så veldig fornøyd kunstnerisk med Here you come again?
"Mulig, men jeg mã si meg fornøyd med hvordan plata har solgt og åpnet opp et nytt marked for meg."
Du tror ikke du vil miste ditt country-publikum på disse platene?
"Nei, jeg tror ikke det."
La oss videre høre på Dolly sa til New Musical Express om årsaken til sitt utseende:
"Jeg har vel alltid vart fascinert av det å forestille seg. Jeg elsker å fantasere fordi det gjor livet mye mer levelig for meg. Hvis jeg ikke liker alt det virkelige rundt meg, så kan jeg alltid forestille meg at det egentlig er bedre, hvilket giør meg til en lykkelig person - selv om jeg er veldig realistisk."
"Det jeg mener er at jeg skjonner at tinger som de er, men at jeg ikke trenger å giøre ting verre for meg ved å tenke på det. Og det er en av de fine ting ved imaget mitt; det spjåkete utseende - parykken, makeupen og de ekstreme klærne. Ikke for noe annet, så liker jeg meg selv som jeg er og jeg onsker å bli en karakter som andre kan like - som en Askepott."
Dolly sier folgende om show-biz.:
"Show-biz er en svindel - mesteparten av den. Og jeg foretrekker å drive svindelen på en morsom måte, hvis det kommer an på karakter og image. Du er en karakter på en eller annen måte. Du er enten en narkotikamisbruker eller en alkoholiker, eller så er du sá god som vanilje. Andre som meg, er modige nok til å gjore seg til et varemerke-image. Jeg har nemlig til hensikt å like denne bransjen. Så hvis jeg en dag finner ut at jeg trenger narkotika eller alkohol for å holde det gående, så slutter jeg."
"Musikken i seg selv er ingen svindel, talent er heller ikke noe svindel - men vi spiller alle roller. Det er ikke virkelig. En mengde stjerner innen både musikk og film — du vet hvor glamorøst alt ser ut — de går til sine rom og gråter seg i søvn eller skyter opp en dose med narkotika; de greier ikke presset." Hvordan greier sa Dolly presset?
Det er ikke lett å kikke i boka og skrive når man har Dolly på en pressekonferanse. Da synes jeg det er lurere å se og nyte, enn å skrive. Så jeg nøt pressekonferansen, for Dolly er en meget tiltalende person å se på - og snakke med. Nå tenker jeg langt mindre seksuelt enn kanskje det leserne gjor.
Dolly har et tiltalende ytre, men hennes person lyser av en selvsikkerhet og åpenhet som bade er profesjonell og genuin.
Pressekonferansen kom i gang en time etter planen, og Dolly ga uttrykk for dette da hun til slutt kom. Mens blitzene livnet og døde ut, poserte hun villig og rutinemessig.
Da en NTB-fotograf ba om en spesiell positur og knipset bildet uten at blitzen gikk av, spurte hum om det ville bli noe av et slikt bilde - underforstått: "ønsket fotografen et nytt bilde, så kunne hun stille seg opp igjen?" - men det skjonte ikke fotografen noe av.
Om ikke akkurat norske pressefolk forstår så mye, så har Dolly hele tiden hatt sin karriere klart formulert. Hun fortalte Rolling Stone at hun brukte å skrive ned sine karriereønsker og deretter forestille seg at det hun ønsket ville gå i oppfyllelse:
"Jeg konsentrerer meg virkelig hardt og førsoker å forestille meg at det går i oppfyllelse og jeg går så gjennom alle de følelsene som om det allerede er gått i oppfyllelse." For noen år siden oppdaget hun bøker om positiv tenkning, men hevder at det er det hun har benyttet seg av i alle år: "Det var det som fikk meg ned fra fjellet."
Dolly som gjerne innrømmer at hun bruker utseende og kropp til å få oppmerksomhet, ser ikke seg selv som noe sex-symbol.
Hun er absolutt sexy og man forstår godt hvorfor hun av to gode grunner måtte slutte å hoppe tau og gikk over til trampoline. Men den som vil oppdage de bedre sider ved Dolly, bor komme ut av opphenget ved det seksuelle. Hun ønsker nemlig ikke å bli husket som et sex-symbol.
Dolly vil gjerne bli ansett som skribent, og selv om hun selv ikke ser seg som en stor sangerinne, så vil hun gjerne bli husket som en stilskaper og en original, kreativ person.
Dolly har vart kreativ og er det enda i dag. Men hvorfor benytter hun i dag andres komposisjoner mer enn sine egne?
"Det er fordi jeg mener at andre skriver bedre ballader og pop-låter enn det jeg selv gior," svarer hun, men legger skøyeraktig til at hun gjemmer sine egne låter til en bedre anledning.
I den bemerkninger ligger Dolly's åpning mot den dagen hun igjen vil konsentrere seg helt og fullt for country-musikken. Oppholdet i popen er på mange måter en flørt med musikkformen og et forsøk på å sjarmere de store publikumsmasser til å følge med henne hvor hun går.
"Countrymusikken er for meg den beste, fordi den handler om livet, om mennesker og det er enkel musikkform. Hvis den er laget riktig, så er det den beste musikken som finnes", sa Dolly i et intervju med Playboy.
"Jolene" er Dollys storste hit. Hun skrev "Coat of many colours" på en buss. Hun klorer ned ideer og tekster på små papirlapper, servietter og hva som måtte by seg.
Men er det riktig at hun skriver på kirkegårder og gravplasser?
"Ja," svarer hun på et av de spørsmål Puls greide å stille henne den halvtimen pressekonferansen varte.
"Men jeg gior ikke det for å vare abnorm. Det er flere pittoreske gravplasser i narheten av der jeg bor og jeg liker å besøke disse, fordi det er så rolig der og så er det interessant å gå og se på gravstenene og forspke å forstille meg hva slags liv de forskjellige gravlagte menneskene har hatt.
Hun fortalte Oslo-pressen at "The Man"-melodien på hennes siste LP Heartbreaker ikke var om hennes mann, men om hennes far. "I wanna fall in love" var ikke om henne selv, men om hennes kollega og venninne, Linda Ronstadt.
"Linda driver og roter med så mange karer og en dag utbrot hun. — "jeg skulle onske jeg kunne bli forelsket". Og ut av det skrev jeg låten."
Hva med LPen til deg, Linda og Emmy Lou Harris?
"Vi ønsker veldig gjerne å lage en LP sammen, men det er ikke lett. Linda er fri, men både Emmy Lou og jeg har familie og i tillegg kommer våre separate karrierer. Vi har bare samarbeidet i 12 dager om LPen, men vi kommer til å komme sammen igjen."
Dolly sa takk for seg på pressekonferansen, like etter at en fra Oslo-pressen hadde vist sin verdighet og respekt ved å ta en baklengs saltmortale å la Mysil Bergsprekken/Emanuel Desperado duett (for ovrig et meget sterkt C-moment).
"Det brukte å vare en av mine tricks på scenen", var Dollys lakoniske bemerkning til hendelsen.
Men stort sett kan man si at Dolly ikke trenger noen tricks til å få full erkjennelse som artist. Parykker, stramsittende klær etc. er egentlig ikke noe å henge seg opp i.
Dolly har nemlig gjennom sin måte å være på brukt et av de minst brukte innen bransjen:
Hun har vist at det går an å bevare varmen og den menneske-vennelige personlighet ved rett og slett å vare seg selv. Og akkurat det kan hun gjerne fá en platinaplate for.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Chelsea Wolfe har streita seg opp
(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.