Overbevisende, gripende Karpe-dagbok

Med Karpe World åpnet duoen Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid opp sin offentlige dagbok. Reglene: Det skulle være gøy, og de skulle gå tilbake i tid. Godt hjulpet av en rekke gjester ble det en inntrykksfull kveld på Ekebergsletta der de på meget overbevisende og eventyrlig vis oppsummerte karrieren fra da de startet som 15-åringer frem til i dag. Fyrverkeri i regn foran et dansende, grepet og rekordstort publikum.

---

Karpe World / Ekebergsletta, Oslo / 02.07.26

Av Jan-Olav Glette // 03.07.26

---

Minoritetslivet og drabantbyguttenes egen karriere ble mesterlig synliggjort av et sterkt backingband, et femtitall dansere og gjesteartister som Arif, Jonas Benyoub, Cezinando, Stig Brenner m/flere. En kulturopplevelse, der de gir også oss Timbuktu, Kukii, Param, Ata Kak, Madcon, Paperboys og Kamelen – alle var med å tegne bildet før det ble folkefest på hovedscenen.

Tidligere har de alltid bare villet se fremover og fremover. Over tre dager for 36.000 mennesker hver dag på Ekebergsletta skulle det nå gjøres opp status - i samme området som landets største musikkfestival, Tons of Rock, hadde funnet sted over fire dager uken før. Karpe World var også utsolgt. Norges største og per i dag mest betydningsfulle artist har begynt å skrive slutten på sin historie.

Vi tas gjennom en en søt liten video-dokumentar tidlig i karrieren fra Hemsedal - helt tilbake til begynnelsen, der Magdi får kritikk for å ikke være engasjert nok når de spiller for "tre engasjerte". Madcons evne til å gi alt, selv når ingen dukker opp, settes frem som motvekt og et ideal å strekke seg mot.

Før vi kom så langt var det både tivoli og sirkus på andre scener der en strålende Emilie Nicolas opptrådte som spesiell gjest på den nest største scenen Mike It Happen. Hovedscenen var forbeholdt Karpe selv - etter at store deler av norsk hiphop hadde vært innom tidligere på kvelden etter «alle skal med»-prinsippet. Det være seg Madcon, Paperboys, King Skurk One, Kamelen, Baldo, Musti eller Hillari.

I det noe mindre teltet, Sheriff Stage, var svenske Timbuktu siste mann i ilden før det braket løs på hovedscenen. Her var det også mulighet til å gjøre seg kjent med internasjonale navn som Ata Kak, Kukii og Param. Kukii fra Kairo vant vårt hjerte med sin flotte sangstemme og herlige fusjon av pop og elektronika med tydelige spor av hennes røtter i Midtøsten, Iran og Frankrike. Ghanesisk highlife, før vi fikk den indiske landsbyjenta bak den virale slageren "That Girl" med dansere i fjonge nasjonaldrakter og band. De gjorde liveopptak til en ny video underveis i konserten sin.

Andre steder var det visning av musikkvideoer og Karpe-dokumentar eller opptreden av komikere. For å glemme regnet, kunne vi også hygge oss med pariserhjul og tombola. Et utall matboder som både reflektere det erkenorske med pølsekiosken Syver og det brede tilbudet av internasjonal mat Oslo i dag kan by på.

Så åpenbarer duoens indre liv seg for våre øyne. Toyota'n til Magdi har blitt oppgradert og omgjort til en likkiste med lambo dører ikledd hvite kranser. Ved siden av står et gigantisk Gunerius-skilt. Scenen er ellers fylt av griser og andre karakterer fra Karpe-universet, inkludert en havfrue og havmann. I bakgrunnen står en SAS-flytrapp.

De er modige, byr på seg selv, sitt 15 årige jeg. Vi får nærmest et greatest hits show. En gjennomgang av karrieren i nesten to og en halv time, kun avbrutt av korte videosnutter og at de tidlig stopper opp et par minutter for å unngå at noen blir klemt i tumultene om å finne seg en god plass.

Betydningen av at hvite jenter får forståelse og medfølelse for hva det vil si å vokse opp med minoritetsbakgrunn kan ikke overvurderes. Effekten av hva Karpe her gjør og har gjort for diaspora og det norske samfunnet som helhet skal vi glede oss over.

Det hersker aldri noe tvil om at det er Karpe alle er her for å se. Det er den magiske live-opplevelsen de gav oss vi først og fremst sitter igjen med.

Når Karpe, forhenværende Karpe Diem, oppsummerer sin historie og katalog må alt og alle med, også gamle låter de er litt beskjemmet og flaue over å spille, tekstlinjene låter kanskje ikke like treffende fra et 42-årig blikk som fra en ungdom. Men også her viser de den dristigheten og vågemotet som har kjennetegnet hele deres karriere og gir seg inn i det med hengivenhet og æren i behold.

Emilie Nicolas – «en av mine topp 5-artister i verden!», mener Chirag. Nå har han spurt, og hun er med i bandet på disse konsertene. Før det har hun gjort en aldeles strålende overraskelseskonsert på Mike It Happen-scenen.

Den norske bosatte maliske perkusjonisten Sidiki Camara - også med i Sex Judas og som utover eget band også har spilt med Oumou Sangare, Ali Farka Toure og Bill Frisell - er også der, og bidrar blant annet med en sterk djembe-intro til "Blod, Homie".

Vi får et stjernegalleri av gjesteartister uten like - Arif, Cezinando, Jonas Benyoub, Isah, Delara og Pumba. Gamle låter som "Piano" og "Kunsten å være Inder".

Og altså et fantastisk backingband pluss et utall dansere, alt ledet av Thomas Meyer Kongshavn.

De korte videosnuttene på storskjermen er et viktig element som formidler minoritetsfortelling og Karpe-epos. Vi får høre hvordan de føler ekstra sterkt når de mister foreldrene som deres kontakt med «det andre», hvordan de er både rotløse og rotfestede. «Stemmer som ikke er med på Dagsnytt 18, men likevel viktige», som de sier.

Chirag forteller hvor mye tid og krefter de har brukt på å komme dit de er, hvordan de tok buss og tog til han fikk lappen hver eneste helg til de som sa ja - og nei. Slik gir de håp til alle som vil opp og frem, det gjelder å ha nok energi og drive. Nå står de her – de keitete ungdommene folk ble kjent med i forvokste konfirmasjonsdresser, i elegante designer klær og eier scenen foran et henrykt og grepet publikum. Respekt.

Rundt oss ser vi tåredryppende øyne og bevegede ansikter. Mange av dem er hvite jenter, men her er også plenty av voksne og barn med minoritetsbakgrunn som stolt omfavner og hyller forbildene som har satt ord på og artikulert en annen måte å være norsk på; hva det vil si å være del av det moderne Norge hvor kulturer møtes. På samme tid paradoksalt, friksjonsfylt og mer smidig. På Mike It Happen scenen (drevet av Karpes faste fotograf Michael Ray Vera Cruz Angeles) har vi fått beskjed om å se all kjærligheten rundt oss og på scenen. Ikke stem Frp, ikke legg alt fokus på kriminelles etniske bakgrunn. Her er vi alle like mye verd - uansett legning, kjønn eller kulturell bakgrunn.

«Du er den eneste som kan få 36.000 til å holde kjeft», utbryter Magdi underveis i en av Chirags mange engasjerende fortellinger. Chirag har også holdt gravtale over Karpe selv bak Toyotaen. Nå skal de siste kapitlene skrives i denne enestående fortellingen i norsk musikkliv.

Fire ekstranummer er det plass til før "Karpe 4 Life" avrunder det hele. Stemningen under "PAF" er helt elektrisk. Folk kan ikke stå stille. Mange synger med. Men også balladene sitter godt og får frem tårefylte minner hos publikum som ellers har gledet seg stort over gjenhør med "Lett å være rebell i kjellerleiligheten din", "Påfugl", "Den syvende sans" og "Salma Laks".

Magdi forteller at han er aller stoltest over å ha skrevet "Made In Europe + Jahn Teigen-verset":

Kunne lært å synge så fint
Kunne lært å synge dødsbra
Men jeg vil bare drive med voltige på
Eselet jeg stjal av shaytan
Gud sa jeg må være lowkey
Men alt jeg har det står på høykant
Og de sa jeg må være
Made in Europe

Fint er det definitivt. Og vi er takknemlige for å ha fått være med på dette unike øyeblikket i norsk musikkhistorie.

Festen fortsetter i dag og i morgen, og vi skulle svært gjerne vært der da også. Det blir garantert nok en eventyrlig kveld. Gled dere!

---

Del på Facebook | Del på Bluesky