Omvendt av Karpe Diem

Jeg har en innrømmelse å komme med: Jeg har aldri likt Karpe Diem. I alle år har jeg avfeid (med unntak av en glimrende minnekonsert i domkirken) deres musikk som strømlinjeformet svigermorsdrømhiphop skreddersydd for en oppvoksende kremfløtegenerasjon bespart verdens verre problemstillinger, og uten sans for skikkelig musikk. Med dette som bagasje står jeg en lummer torsdagskveld på Frognerbadet og venter på Norges desidert mest populære hiphop gruppe.

---

Karpe Diem / /

Av Asmund Torgersbråten // 14.06.13

---

Norwegian Woods er offisielt sparket i gang, og festivalens første headliner skal på. Konserten åpnes med ett Dj spor og trommerekke, og jentene på første rad skriker ut sine forventningsfulle hyl. Duoen entrer scenen og setter i gang på ett kjent energisk vis, og publikum rocker med.

At Karpe Diem har spilt sammen i snart halvannet tiår er lett å merke. Gutta spiller på hverandre med en eleganse utviklet over lang tid, og backing bandet Something Sally sørger for en trøkk de fleste andre liveband bare kan misunne dem. For ett band. Jeg begynner å la meg rive med.

Hits som i utgangspunktet føles ihjelspillt av norsk radio får plutselig en helt ny farge. At de har egen strykekvartet på scenen er også med på å heve hele totalopplevelsen, og når de drar opp en heldig fan som får bli med på ett rolig innslag midt i konserten er det umulig å ikke bli sjarmert.

I mellom slage(r)ne mimres det om nattbading på Frognerbadet inspirert av ungdomsfilmen ”Frida med hjertet i hånden” og skumle rykter om barberblad utplassert i vannsklien av den beryktede ”Maja-gjengen”. Magdi snakker om sin livs største kjærlighet og fyrer i gang "Toyota´n til Magdi", som avsluttes med allsang til melodien til 2pac´s California Love. Det bruser i publikum og selv denne journalisten gliser fra øre til øre.

Det er når man får det presentert på rad og rekke det begynner å demre hvor mange hits disse gutta faktisk har. Og det er når man får presentert det live man virkelig forstår hvorfor de er det. Makan til profesjonalitet, publikumstekke, sjarm og pur talent er umulig å bortforklare. Publikum kaster seg rundt som kattunger i en søppelpose, og når Chirag oppfordrer alle til å hoppe med, er det ikke en fot i synsvidde som ikke løftes taktfast i lufta.

”Vi hadde hørt det skulle bli glissent, men Oslo skuffer aldri Karpe Diem” proklameres fra scenen, og følelsen er gjensidig.

Jeg har tatt så til de grader feil. Karpe Diem er rett og slett jævlig bra.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky