Bendik Hofseths «IX» feires – igjen

Enkelte utgivelser viser seg mer slitesterke enn andre. Bendik Hofseths «IX» fra 1991 står etter hvert i en særklasse i så måte.

Bendik Hofseth

Av Arild Rønsen // 02.07.26

Albumet kom i 1991, og fikk nytt liv i 2016 da Falck Forlag ga ut en jubileumsutgave. Er så «35 år siden» en god anledning for nok en markering? Dokumentaristen framfor noen i musikkindustrien, Christer Falck, syns i hvert fall det.

Nå trykker han opp et «lekkert opplag i forbindelse med 35-årsdagen i brun vinyl og et begrenset opplag på 500. Alle som forhåndsbestiller får også et postkort, forhåpentligvis signert.»

I presseskrivet i anledning den brune vinylen, heter det: «Plata ble selvfølgelig oversett av en samlet rock-befengt journaliststand …»

Mon det? Eller mener kanskje Christer Falck at PULS alltid har vært heva over «en samlet rock-befengt journaliststand»? Vi velger å tro at dette skyldes en forglemmelse, eller rett og slett dårlig research. Den beste kan feile.

Du kan lese vår anmeldelse fra 1991 her. Når vi hører albumet på nytt, må vi i all beskjedenhet si at våre 35 år gamle betraktninger står seg overraskende bra.

Les også hvordan "IX" låt da det nylig ble framført live i Den Norske Opera.

Del på Facebook | Del på Bluesky

En kveld i Bendik Hofseths univers

(22.06.26) Det finnes konserter som føles som konserter. Og så finnes det konserter som føles som en livshistorie.

Om å ikke like jazz, men nettopp derfor ...

(19.10.21) Jeg liker ikke jazz. Likevel har jeg befunnet meg på tre jazzkonserter i år (av totalt fire konserter siden pandemien startet). Søndag var det Bendik Hofseth på Cosmopolite. Jeg spurte Christer Falck for et par uker siden om det ble mer pling plong (som jeg liker) eller jazz (som jeg da ikke liker) og svaret var vel njaaaaaaa, det kommer helt an på. En liten utfordring, med andre ord.

Bendik Hofseth: Itaka

(01.09.05) Bendik Hofseth springer ikke ned dørstokkene i platestudioene akkurat. Hans forrige CD, "Smilets Historie", så dagens lys i 1999. Mange har garantert savna hans originale stemme både som vokalist og saksofonist og med "Itaka" forteller han oss klart og tydelig at den kreative og originale åra langt i fra har tørka ut.

Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.

Noe uforløst

(15.08.91) Med vakre harpeklanger presenterer saksofonisten Bendik Hofseth seg for det store pop-publikum. Inntil nå har Bendik utelukkende vært kjent hos det moderne jazz-publikum; som suksesskomponist i det amerikanske bandet Steps Ahead, som solist i Arild Andersens "Sagn", og i disse dager ogsà som bidragsyter pà den gamle Police-gitaristen Andy Summers' ferske jazz-prosjekt. Men "IX" er popmusikk — og det er blitt ei svært vanskelig plate å anmelde.

To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.

Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.

Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.

Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.