Squeeze - popmusikk til å bli svimmel av

Når noe synes for godt til å være sant, er det som regel det. Men dette er helt sant: Årets utspill fra Squeeze er en pop-åpenbaring!


Du husker kanskje «Tempted»? Den er å finne på bandets fjerde album «East Side Story» (1981), og ble en megahit med Paul Carrack (Mike + The Mechanics, Roger Waters) som hovedvokalist. Sangen var tydelig inspirert av Motown-vokalgruppa The Temptations, og selveste Elvis Costello satt i produsentstolen. Du tåler uansett en oppfriskning:

Låtskriverne Chris Difford og Glenn Tilbrook kom på sett og vis band som Crowded House, Jellyfish og norske Chocolate Overdose i forkjøpet. Edgy pop music. Aldri minste motstands vei.

Mesteparten av «Trixies» ble faktisk komponert i 1974 – tre år før de unge herrene Difford og Tilbrook i det hele tatt hadde landa en platekontrakt. Av uforståelige grunner er stoffet blitt liggende - litt som Brian Wilsons «Smile». Sangene var opprinnelig tenkt som en slags rock-opera, der handlinga er lagt til en fiktiv nattklubb.

Musikken ble på ingen måte til i et vakuum. Året før hadde David Bowie levert «Life on Mars?». «The Place We Call Mars» har slående likheter, uten på noen måte å være noe plagiat. Men det er definitivt mer enn mye Bowie over den kompliserte akkordrekka, det akustiske pianoet, den Mick Ronson-aktige gitaren og ikke minst refrenget – der hele universet åpner seg.

«Hell on Earth» er Sparks på speed – glitrende! Er det Paul McCartney som dukker opp mot slutten av «Don’t Go Out in the Dark»? «You Get the Feeling» er i hvert fall Beatles’k nok:


Konsept-album? Ja, men mangfoldet i det musikalske uttrykket er mildt sagt overveldende. Her er glamrock, tango og låter i valsetakt blanda som det mest vidunderlige heksebrygg. Resultatet er kvalitets-pop som er til å bli svimmel av. Maken til overflødighetshorn!

Albumet toner ut med tittelkuttet i 6/8-dels valsetakt, men her er det bare å følge kortet du har trukket: Rykk tilbake til start – og du kan være trygg. Du vinner dette spillet med solid margin.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.


To himmelske kvelder med New Model Army

(16.10.26) Om låtlista fredag var bra, og full av hitsa deres, var den på lørdag spektakulær. To timer i himmelen, selv om vi er i djevelens røv.


Anita Skorgan snakker rett fra levra

(15.10.26) En vakker selvbiografi. Ei bok du blir glad av å lese, ei bok du blir lei deg av å lese. Og ikke minst – ei bok du blir tankefull av å lese.


Digg fredagsdisco på Park!

(14.10.26) Det er ikke mye å utsette på Ora the Molecule. Oslojenta som har jobbet med «de fleste» og serverer smektende 70- og 80-tallsrytmer med Chic-aktig funkbass, Madonna, ABBA og Moroder i miksen.


Neil Young glitrer på sitt 50. studioalbum

(14.10.26) Han har runda 80, men pøser ut gammelt og nytt stoff i et tempo som kunne ta pusten av en konfirmant. «Second Song» er noe av det aller beste han har gitt ut på denne sida av årtusenskiftet.


Den som er lei Laibach, er lei livet

(13.10.26) Musick live skuffer absolutt ikke. Den blir storslagen i sin minimalistiske maksimalitet. Vi fikk tilstrekkelig med dystert, tungt, apokalyptisk, samfunnskritisk budskap denne kvelden.