Squeeze - popmusikk til å bli svimmel av

Når noe synes for godt til å være sant, er det som regel det. Men dette er helt sant: Årets utspill fra Squeeze er en pop-åpenbaring!


Du husker kanskje «Tempted»? Den er å finne på bandets fjerde album «East Side Story» (1981), og ble en megahit med Paul Carrack (Mike + The Mechanics, Roger Waters) som hovedvokalist. Sangen var tydelig inspirert av Motown-vokalgruppa The Temptations, og selveste Elvis Costello satt i produsentstolen. Du tåler uansett en oppfriskning:

Låtskriverne Chris Difford og Glenn Tilbrook kom på sett og vis band som Crowded House, Jellyfish og norske Chocolate Overdose i forkjøpet. Edgy pop music. Aldri minste motstands vei.

Mesteparten av «Trixies» ble faktisk komponert i 1974 – tre år før de unge herrene Difford og Tilbrook i det hele tatt hadde landa en platekontrakt. Av uforståelige grunner er stoffet blitt liggende - litt som Brian Wilsons «Smile». Sangene var opprinnelig tenkt som en slags rock-opera, der handlinga er lagt til en fiktiv nattklubb.

Musikken ble på ingen måte til i et vakuum. Året før hadde David Bowie levert «Life on Mars?». «The Place We Call Mars» har slående likheter, uten på noen måte å være noe plagiat. Men det er definitivt mer enn mye Bowie over den kompliserte akkordrekka, det akustiske pianoet, den Mick Ronson-aktige gitaren og ikke minst refrenget – der hele universet åpner seg.

«Hell on Earth» er Sparks på speed – glitrende! Er det Paul McCartney som dukker opp mot slutten av «Don’t Go Out in the Dark»? «You Get the Feeling» er i hvert fall Beatles’k nok:


Konsept-album? Ja, men mangfoldet i det musikalske uttrykket er mildt sagt overveldende. Her er glamrock, tango og låter i valsetakt blanda som det mest vidunderlige heksebrygg. Resultatet er kvalitets-pop som er til å bli svimmel av. Maken til overflødighetshorn!

Albumet toner ut med tittelkuttet i 6/8-dels valsetakt, men her er det bare å følge kortet du har trukket: Rykk tilbake til start – og du kan være trygg. Du vinner dette spillet med solid margin.



Del på Facebook | Del på Bluesky

Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!