Leftfield - fremdeles relevant
Monsterbeat smadrer mot oss med uslåelig kraft og tribal nerve når 1990-tallets alternative klubbhelter Leftfield varter opp med fest på Sentrum Scene. Trøkket er imponerende høyt og lyden både slagkraftig og fet nok til å tilfredsstille våre indre klubber. En sanselig opplevelse der den voldsomme bassen og det fysiske trøkket var en sentral del av opplevelsen.
Leftfield / Sentrum Scene / 21.03.26
Det er påfallende lite dans og liv under supporten Casper Schultz, tross at nordmannen prøver å dra opp stemningen. Jubelen er grei nok når han avslutter. Hvor mye som er takk til hans sett og hvor mye som er glede over at Leftfield skal starte, er litt vanskelig å avgjøre. Men det stod ikke på vilje eller innsats, selv om musikken hans kanskje føles noe stillestående og minimalistisk for denne konteksten. I hvert fall dras stemningen umiddelbart betraktelig opp og ivrige publikummere dirigerer i gang dansen, hopper og vifter med armene når britene kjører i gang. Her er det duket for fest og after-rave låter av beste merke.
Den samplede bulgarske stemmen til Yanka Rupkina og "Song of Life" starter den musikalske reisen. Det er bare å la seg dra inn i universet til Paul Daley og Neil Barnes. Nå er det riktig nok kun sistnevnte som fremdeles er med i liveutgaven anno 2026. Likefullt er det legacyen, minnene og nostalgien som står i fremste fokus. Vi skal tilbake til 1995 og elektronikaens tidsalder, Quartfestival, rave på rare lokasjoner, dans og eventyrlyst.
Musikken føles underlig nok fremdeles relevant og vital. Adam Wren skrur knotter og Sebastian Beresford hamrer trommerytmene i dagens trio, mens Cheschire Cat finner veien ut på scenen her og der når det ikke er samplet vokal som bærer låtene. Barnes selv spiller også fløyte ved siden av de mange synthene.
Det er mindre enn et år siden sist vi så dem i aksjon i Sofienbergparken. Likevel fylles konsertsalen greit opp på en søndag, men det er langt fra fullt.
Det føles som tak og vegger leviterer mot klubbhimmelen. Leftfield er en spirituell opplevelse av voldsomme dub-rytmer, big beat, progressiv house og åndelig søken. Ved å parre Chicago og New York-house med tidlig IDM skapte de noe nytt og eget på siden av en mer og mer forutsigbar house-scene for drøyt tretti år siden.
Noe av henrykkelsen stammer fra gleden ved å høre lydanlegget på Sentrum Scene i full utfoldelse. Bassen fikk det til å riste i gulv og seter og veggen til å skjelve. Lysene flakset tidvis så intenst og voldsomt at eventuelle epileptikere nærmest var garantert anfall. Leftfield gir ikke ved dørene. Her skal vi få valuta for pengene på deres avsluttende konsert på denne turneen.
For ærligheten og kjærlighetens skyld må anmelder innrømme at ikke alle låtene fenger like mye denne aftenen. Noen av de nyere låtene føles mer som transportetapper i retning de ordentlige godbitene, uten å være direkte kjedelige heller.
"Universal Everything", "Full Way Round" og "Accumulator" er ikke nødvendigvis låtene man vil huske eller hente frem når man skal minnes Leftfield. Men plagsomme er de altså heller ikke.
Det er først og fremst albumet "Leftism" som er en milstolpe, og vi får rikelig derfra. Debut-tolveren "Not Forgotten" er også inkludert. Allerede introen gir oss et sjeldent adrenalinrush. Det er som et nytt nivå forløses når det utenomjordiske groovet av "Release The Pressure" trenger frem. En boomsound klassiker det nærmest er umulig å gå lei, en låt som gir gjenklang den dag i dag.
Stemningen blir ikke akkurat mindre under «Open Up», som henter frem sinne og agg mot Hollywood. En nasal bjeffende stemme over klaprende elektroniske rytmer og trance.
På storskjermen i bakgrunnen kan vi se den snart Lyse Netter-aktuelle Public Image Limited-vokalisten John Lydon - naturligvis også Johnny Rotten i Sex Pistols - som bærer vokalen på denne låten i den originale videoen.
Etter de to gigantene slukkes noe av ilden ute blant publikum under "Space Shanty", før ekstranummeret "Phat Planet" igjen får det til å koke reelt nede på gulvet og i setene på galleriet. Leftfield kan trygt forlate scenen med hevede armer og løftet hode. Vi fikk noe av en sårt tiltrengt vitamininnsprøytning etter en overmåte lang uke. Ikke bergtagende, men solid.
Del på Facebook | Del på Bluesky