Hyggekveld med Elvis Presley

Noe nytt om Elvis (1935-77)? Nei, selvfølgelig ikke. Men “EPiC: Elvis Presley in Concert” gir deg en trivelig kveld på kino.

EPiC: Elvis Presley in Concert / Regi: Baz Luhrmann /

Av Arild Rønsen // 20.02.26

Filmen er lagd i en hybrid sjanger. Ikke dokumentar, ikke konsertfilm – men på en måte begge deler. I oppfølgeren til den biografiske «Elvis» fra 2022, henter regissør Baz Luhrmann videoklipp fra «Elvis: That’s the Way It Is» (1970) og «Elvis on Tour» (1972).

Vi får restaurerte konsertklipp, arkivfoto og backstage-scener som tidligere ikke er vist. Alle scenene er så vidt jeg kan forstå henta fra 1971/72. Det betyr Elvis nær toppen av sin karriere, og i et begynnende forfall.

Om vi ser ham i øvingslokalet eller på scenen – det er aldri mulig å gå glipp av Elvis’ storhet. Født artist, verdens gjennom tidende største entertainer? «Elvis spiste USA før USA spiste ham», som det heter mot slutten av filmen.

Elvis opptrådt faktisk aldri utafor Nord-Amerika, men der opptrådte han til gangs. I filmen får vi scener fra Las Vegas, der Elvis gjorde to konserter hver kveld i fem uker på rad. Han mente aldri mye om sin samtid, var ikke en mann av store ord, men fikk i det minste forklart at rock’n’roll er en solid miks av country, rhythm ‘n’ blues og gospel.

Det er like dypt betagende å høre ham hele veien – i «Burning Love», «Can’t Help Falling in Love», «Suspicious Minds», «In the Ghetto», “Bridge Over Troubles Water”, «How Great Thou Art”. Paal Flaata gjør dette glimrende, men Elvis er nå en gang originalen.

Jentene – alt fra tenåringer til damer godt opp i åra – alle gikk de bananas i møte med Elvis. Og Elvis nøyde seg ikke med en klem; her snakker vi nå og da om direkte klining med damene i salen – mens både truser og bh’er ble kasta opp på scenen.

Elvis Presley satte dype spor, men var strengt tatt pur underholdning. Det er denne filmen også. Veldig god underholdning.

(På kino fra fredag 27. februar.)

Del på Facebook | Del på Bluesky