Olivia Rodrigo feat. Robert Smith

Pur pop. Fullstendig uten andre hensikter enn å underholde. Gjør det noe?


Olivia Rodrigo fylte 23 i februar, men har allerede et halvt liv i offentligheten. Barnestjerne, hovedroller i Disney-serier og -musikaler. Som tenåring rakk hun å vinne MTV Video Music Awards, Billboard Music Awards, være utnevnt til Entertainer of the Year i Times, Woman of the Year I Billboard, Pop Music Songwriter of the Year både i 2022 og 2024 ifølge American Society of Composers, Authors and Publishers (ASCAP).

Sånt blir det selvfølgelig kjærlighetshistorier av. Et kortvarig forhold til den britiske skuespilleren Louis Partridge, og har hun ikke hatt et seksuelt forhold til Sabrina Carpenter, eller var det Taylor Swift? Hvilke signaler sender hun, når hun ofte går på scenen i babydoll-kjole og høye Doc Martens-støvler?

Akkurat nå bryr jeg meg strengt tatt bare om «You Seem Pretty Sad For a Girl So in Love”, hennes tredje album, skapt sammen med produsenten og multiinstrumentalisten Daniel Nigro. Noen vil nok mene jeg legger all min cred i potten når jeg innrømmer at jeg den siste uka nesten ikke har hørt noe annet.

Saken er at jeg har hatt mye skrivearbeid å stelle med, og da har jeg hatt behov for musikk som ikke forstyrrer på noe vis. Musikk som bare er godlyd – som er lik «inn av det ene øret og ut av det andre»? På et vis er svaret «ja», så hvordan har jeg holdt ut med det – gang etter gang på repeat?

Fordi dette i sin sjanger er top notch. Kule låter, skrudd sammen på en måte som gjør at du mener du aldri har hørt dem før. Behagelig produsert, enten med et streit pop/rock-komp eller til akkompagnement av en enkel kassegitar eller et akustisk piano.

På scenen under Glastonbury-festivalen fikk hun besøk av Robert Smith, frontmannen i The Cure – et band som for øvrig feirer 50 års jubileum, og som besøker Øya i august.


Betyr dette at musikken til Olivia Rodrigo er inspirert av The Cure? Langt ifra, om så skulle være tilfelle sklir det i hvert fall glatt forbi mine øreganger, selv om de gjør en fin duett i «What’s Wrong With Me?»

Jeg tenker som så at hvis noen hører dette om hundre eller to hundre år, er det helt OK om framtida sitter igjen med inntrykket av Olivia Rodrigo som en av vår tids flinkeste popstjerner.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Olivia Rodrigo har levert et lite mesterverk

(14.07.21) Det fins dem som, med henda for øra, for lengst har avskrevet den kommersielle popmusikken anno 2000-tallet som bullshit. Det er dumt gjort. Hodeløst, rett og slett.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.


Finske band på John Dee? Kvalitetsstempel.

(20.10.26) En herlig kveld for oss som vokste opp med søttitallets tungrock som Deep Purple og åttitallets Whitesnake og Ugly Kid Joe.


Hardrock og puddelpowermetall

(18.10.26) Hjelpes, tenkte jeg, detta låt rimelig garasjeband. Som i band som smeller på garasjeporter. Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom frem til at det nok skyldtes elendig miksing av trommene, som ble underbygget av en lengre trommesoundcheck mellom banda.


Imponerende, Avkrvst

(17.10.26) Smått amputert konsert for vårt vedkommende, men vi fikk med oss mer enn nok til å skjønne at Avkrvst er et band å holde et våkent øye med.