Knall kveld med "Tour de Force"
Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!
Ole Edvard Antonsen / Oslo konserthus / 28.01.26
Men er det absurd å spille rock på trompet? Ja, i utgangspunktet er svaret egentlig «ja». I hvert fall sånn som Ole Edvard Antonsen gjør det – coverversjoner, der trompeten er «vokal». Trompeten erstatter liksom Mick Jagger og Steven Tyler, see?
Det er selvfølgelig mulig å bruke trompet i rock-sammenheng, men da som del av bandet. Blood, Sweat & Tears, Mezzoforte, Chicago – det nydelige Stax-soundet; lyden av trompet og saksofon i perfekt samklang. Men som solo-instrument, i rock?
Unntaket fins, og ikke overraskende skal vi til Miles Davis. Han nærma seg rocken seint på 60-tallet, og tok’n helt ut med «A Tribute to Jack Johnson» (1971), som faktisk er et reint rock-album. Men Miles spilte jo aldri «melodier» i populærmusikalsk forstand. Nåde den som blander Miles Davis med Finn Eriksen og Herb Alpert!
Torstein Flakne (Stage Dolls) tenkte også sånn, og var mer enn smått skeptisk da Ole Edvard Antonsen lanserte ideen om å gjøre noen av hans låter med trompet i melodirollen. Det endte med at Flakne leverte hele fem låter til Antonsens 1997-album ”Read My Lips”. I Konserthuset ble både «Hold Me Close» og «5000 Miles» smellvakre høydepunkt – og komponisten leverte både som gitarist og vokalist. (Du kjenner antageligvis «5000 Miles» best som «Spanish Steps», slik den er å finne på Morten Harkets «Wild Seed».)
I up tempo-låtene kan Tour de Force-bandet fort bli en smule «firkanta» i mine ører, men sånn må det kanskje bli når alt er så til fingerspissene orkestrert. Jeg liker dem best når det går sakte for seg. Som i Leif Strands (1942-2021) «Men går jag över ängorna», der Ole Edvard Antonsens flügelhorn bader i Steffen Isaksens silkemyke keyboard.
Men det funker også når de tenner på alle plugga. Aerosmiths «Janie’s Got a Gun” sitter som ei kule, med blåserne som en volumiøs vegg – Jens Petter Antonsen (trompet), Even Skaterud (trombone), Magnus Bakken (tenor- og sopransax). Denne gjengen kunne når som helst tatt plassen til Fred Lipsius, Lew Soloff og Dick Halligan i BS&T!
Men hva gjør gitaristen Frode Alnæs (Dance With A Stranger) på denne scenen? Ved siden av å være muntrasjonsråd? Mannen kan jo knapt vise seg uten å gjøre ablegøyer. Hey! Det er han som komponerte «Vitae Lux»! En av de aller fineste låtene som er skrevet av noen nordmann, til alle tider. Den er som skapt for «Tour de Force»-prosjektet, og har en ganske spesiell historie.
Den ble første gang framført da Frode Alnæs skulle avlegge eksamen ved jazzlinja i Trondheim. Det var ikke dagligdags at kandidaten valgte en egen komposisjon, og skepsisen i juryen ble nok ikke mindre da de fikk høre at låtens navn var «Gutten skeit i vaffeljernet». Alnæs sto med glans, og da Ivar Dyrhaug seinere skulle skrive teksten kalte han den «Livets lys». Jeg er enig i valg av endelig tittel – «Vitae Lux». Den er global i all sin ynde, og fortjener å omtales på latinsk.
Og kanskje har Ole Edvard Antonsen plukka opp en god del fra Alnæs når det kommer til komposisjon? Hans «Vidda» (fra «Landscapes», 2007) er så avgjort i slekt med «Vitae Lux». Det er i det hele tatt mye natur i Antonsens stoff. Tenk «Orions belte».
Hva så med «Honky Tonk Women», denne evige Rolling Stones-klassikeren? Spør du meg om den egner seg for trompet, er svaret e rungende «nei». Men den fungerte som inngangsport til «Tour de Force». I Konserthuset ser det ikke akkurat ut som om Frode Alnæs og Torstein Flakne føler seg som verken Brian Jones eller Mick Taylor … Og det hjelper dessverre ikke at lyden forsvinner totalt fra koret som nærmest lydløst framfører refrenget.
Dette uhellet kunne imidlertid på ingen måte blekne inntrykket av en tvers gjennom fantastisk kveld i Oslos storstue. Vi fikk «Bosporus» som ekstranummer, og ja – Ole Edvard Antonsen kan faktisk få trompeten til å høres ut som lyden fra Istanbuls minareter.
For en gangs skyld er det på sin plass å avslutte en popkonsert på denne måten: Vel blåst!
“Tour de Force - The Return”-bandet ser slik ut:
Ole Edvard Antonsen - trompet
Steffen Isaksen - tangenter
Kjell Harald Litangen - gitar
Tom Erik Antonsen - bass
Per Hillestad - trommer
Jens Petter Antonsen - trompet
Even Skaterud - trombone
Magnus Bakken - saksofon
Christin Hoff - background vocals
Mildrid Seljemark - background vocals
Gjester: Torstein Flakne og Frode Alnæs - vokal/gitar.
Del på Facebook | Del på Bluesky