Upåklagelig pop fra Madison Beer

Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.


Variasjon er for mange en nødvendighet, både i musikken og i livsstilsvalg. For andre er kravet om variasjon nærmest fraværende, og oppleves heller som uvelkomment og ubehagelig.

Ingen av disse innstillingene er nødvendigvis feil, men man kan kanskje konkludere med at den gylne middelvei ofte er det mest komfortable valget for folk flest. Og det er nettopp denne middelveien Madison Beer ser ut til å praktisere på sitt nyeste slipp «Locket».

Albumet består av 11 låter, alle døpt i popens navn. Det beveger seg lekent mellom ytterpunkter, men alltid godt svøpt inn i sjangerens trygge rammer.

Introsporet «Locket Theme» setter tonen med en drøyt minuttlang åpning som like gjerne kunne vært hentet fra en Disneyfilm, før det bærer videre inn i den intense «Yes Baby», en låt som jager av gårde med en nesten løpsk energi.

I den motsatte enden finner vi «For the Night», en sensuell svøpe som folder seg ut som et lavmælt øyeblikk av intimitet, der vokalen til Madison Beer ligger tett på øret og beveger seg sakte, kontrollert og nesten berørende.


For en som tilhører kategorien mennesker som lever for forandring og variasjon, ble dette en lytteopplevelse jeg ikke helt hadde forventet. Madison Beer viser seg som en sterk popartist, og at hun har lang erfaring innen sjangeren er tydelig. Det er pent, detaljrikt og godt balansert.

«Locket» er litt som den gode, gamle twistposen, bare at alle bitene du liker minst er plukket bort.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.