Valkyrien Allstars, Rockefeller 09.02.2013

Det begynner freskt med selveste Fanitullen, og et fullstappet Rockefeller er med på felenotene fra første stund. Stemningen i salen er preget av en hygge og entusiasme man slett ikke alltid sanser på Rockefeller. De tre spillemennene varierer energien og stemningen gjennom et nærmere to timer langt sett, og manøvrerer seg på dynamisk vis gjennom eksplosivt og vevert, mellom gammelt materiale og nyere. Ofte tales det direkte til rockefoten, andre ganger føler man på en transelignende magi, som under tittelsporet til siste plate, "Ingen Hverdag", eller den nydelige "Jeg Tenker På Deg".


Valkyrien Allstars / /


Mellom låtene holdes praten til et befriende minimum, med fraser som ”Står til?”, ”Funka det, eller?”, og min personlige favoritt; ”Nå skal dere faen meg få!” før singelen Grøfter – hvilket stemmer overens med bandets barduse fremtoning. Det samme gjør vokalist Tuva Syvertsens røykhese stemme, kjennetegnet av godt plasserte krumspring og tidvis ballesparkende stunts, som under coverlåta Hvis Jeg Var Deg – for øvrig et nummer av langt mindre interesse enn bandets originalmateriale, men som flyter på overlegen framføring.


Foto: Sunniva Lind Høverstad

Riktignok sliter nevnte røykhese stemme merkbart ettersom konserten varer, og ved flere anledninger var det usikkert om den ville holde. Det gjorde den heller ikke alltid, men de få mishaps’ene som fant sted gjorde ingen ting for å forringe konsertopplevelsen.

Bandet avslutter med ekstranummeret Tåre, Du Tarv Ikkje Falla, med en Tuva som strekker hals og synger uten mikrofon ut over publikum, som broderlig hysjer bakover på de treigeste. Et glimrende knep, som selvsagt ble slukt rått og besvart med trampeklapp.

Det deiligste med Valkyrien er at de taler til urnordmannen i deg, samtidig som konsertgjengerurbanisten kiles. Det er feler det spilles på – og det fenger som faen! – allikevel tror du du er på rockekonsert. Eneste uinnfridde forventning må være at man som publikummer aldri riktig når det høyeste energinivået. Men dette er flisespikkeri.

Er du interessert i innovativ musikk fremført på høyt nivå, med garantert humørløfter, er Valkyrien Allstars et mer enn safe valg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.


Upåklagelig pop fra Madison Beer

(27.01.26) Det er pent, detaljrikt og godt balansert. Madison Beer står fram som en sterkt popartist.


Häxer speller herlig heksepønk!

(26.01.26) Stemningen er god og jeg må bare kjenne på veggen for å sjekke at den ikke har begynt å svette: et helt dagligdags fenomen på pønkekonserter eller partybuler på nittitallet.