Hilma Nikolaisens jul

Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Hilma Nikolaisen er kjent for å bevege seg fritt mellom en hel drøss sjangre, men et jule-album? Ikke så oppsiktsvekkende kanskje, all den tid den aller første låta hun ga ut var nettopp en julesang.

Det har gått 10 år siden den gang, og her kommer «Ring Ring» sammen med ni andre julelåter. Eller – sanger som har en viss tilknytning til jula, er vel mer dekkende. Du får ikke «Glade Jul» og «Et barn er født i Betlehem».

Alt er indie. Veldig indie, vil jeg si. Tittelen vi valgte da Siri så henne på Øya i fjor er fortsatt presis nok – Kim Gordon-kult. En verdig og egentlig ganske naturlig oppfølger til 2021-albumet «Heritage».

Plata er spilt inn dels i Oslo, dels i Helsinki, dels i Tokyo. Skal vi tro strømmetjenestenes «cedits», spiller Hilma alle instrumentene sjøl – og det er mange av dem. Full kreditt til multiinstrumentalisten.

«Hear! Hear!» en utprega album-utgivelse. Låtene henger sammen nesten som én, men jeg fester meg kanskje aller mest ved vakre «New Year Breathing for Mindful Tantrums». Og nikket til den du veit i «Do You Know It’s Christmas» er snedig nok.

Men altså – hele albumet. Når du først kommer inn I stemninga, er det bare å nyte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen

(23.01.24) Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Hilma Nikolaisen i så-godt-som akustisk format

(15.02.21) Gir «psykedelisk» fortsatt mening? Kanskje – i så fall er Hilma Nikolaisen i startfeltet.


Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.