Hilma Nikolaisens jul

Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Hilma Nikolaisen er kjent for å bevege seg fritt mellom en hel drøss sjangre, men et jule-album? Ikke så oppsiktsvekkende kanskje, all den tid den aller første låta hun ga ut var nettopp en julesang.

Det har gått 10 år siden den gang, og her kommer «Ring Ring» sammen med ni andre julelåter. Eller – sanger som har en viss tilknytning til jula, er vel mer dekkende. Du får ikke «Glade Jul» og «Et barn er født i Betlehem».

Alt er indie. Veldig indie, vil jeg si. Tittelen vi valgte da Siri så henne på Øya i fjor er fortsatt presis nok – Kim Gordon-kult. En verdig og egentlig ganske naturlig oppfølger til 2021-albumet «Heritage».

Plata er spilt inn dels i Oslo, dels i Helsinki, dels i Tokyo. Skal vi tro strømmetjenestenes «cedits», spiller Hilma alle instrumentene sjøl – og det er mange av dem. Full kreditt til multiinstrumentalisten.

«Hear! Hear!» en utprega album-utgivelse. Låtene henger sammen nesten som én, men jeg fester meg kanskje aller mest ved vakre «New Year Breathing for Mindful Tantrums». Og nikket til den du veit i «Do You Know It’s Christmas» er snedig nok.

Men altså – hele albumet. Når du først kommer inn I stemninga, er det bare å nyte.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hilma Nikolaisen - Kim Gordon-kult

(08.08.24) Sonic Youth, tenker jeg, når Hilma Nikolaisen kommer ut på scenen. Det er noe veldig Kim Gordonsk over henne, der hun står med solbriller og en enkel klipp og enkle klær og gitaren. Litt klassisk, veldig mystisk.


Spennende indie-rock fra Hilma Nikolaisen

(23.01.24) Det har alltid vært vanskelig å plassere Hilma Nikolaisen i det musikalske landskapet. Nå er hun mer indie-rock enn noen gang.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Hilma Nikolaisen i så-godt-som akustisk format

(15.02.21) Gir «psykedelisk» fortsatt mening? Kanskje – i så fall er Hilma Nikolaisen i startfeltet.


Hilma Nikolaisens jul

(10.12.25) Det peises på med kubjeller og klokkeklang og alt annet som hører jula til. Men dette er ingen vanlig juleplate.


Vibeke Fürst Haugen som Komiske Ali

(05.12.25) NRK-ledelsens argumentasjon for norsk deltakelse i neste års Eurovision Song Contest (ESC) er så inkonsekvent og ulogisk at det dessverre blir naturlig å ty til ekstreme sammenligningsgrunnlag.


Kult nok, Cradle of Filth

(05.12.25) Mesteparten av konserten var bra. Cradle på sitt mest melodiske er utrolig kult, men da helst uten et psykedelisk ekorn bak mikrofonen.


Oppgjøret med «Puff Daddy» dokumentert

(04.12.25) "Sean Combs: The Reckoning" gjør det vanskelig å forstå hvordan Sean Combs noen gang kunne anses som et forbilde, artist eller mogul. For mange av oss kom ikke dette som et sjokk. Allerede på midten av 90-tallet, da hans image var bygget på overdådig luksus, trusler i kulissene og et nesten skremmende kontrollbehov, var det lett å ane at noe var fundamentalt galt bak fasaden. Dokumentarserien bekrefter, med ubehagelig grundighet, hvor dypt dette mørket faktisk gikk.


De Press – herlighet, for en boks!

(03.12.25) Visste du at Andrej Nebb burde hatt alle penga for opphavsrettene til «Macarena»? Nei, det visste du helt sikkert ikke! Men sånn er det!


For en triumf, Brandi Carlile!

(02.12.25) I en alder av 44 har hun allerede rukket å bli en slags nestor i sin bransje – pop/rock & country. Denne høsten overgår hun seg sjøl på alle mulige vis.