Chrissie Hyndes vidunderlige duetter
Det er bare å finne fram de deiligste inneklærne du har og la det stå til. Tenn opp i peisen og hent deg noe varmt å drikke. Gjør deg klar for en elskovsstund med Chrissie Hynde.
Hun var godt voksen da hun starta The Pretenders i 1978, et band hun fortsatt fronter – men det har faktisk ikke blitt mer enn 12 album mellom den selvtitulerte debuten i 1980 og «Relentless» i 2023.
Til gjengjeld har hun hatt det travelt i sin karriere utafor The Pretenders, og dette er langt fra hennes første forsøk i duett-bransjen. Hun har delt mikrofon med Sheryl Crow og Emmylou Harris – ja, hun velger sine partnere med omhu. Du husker kanskje hennes cover av Sonny and Chers «I Got You Babe» i kompaniskap med UB40? Eller «Full Moon, Dirty Hearts», sammen med Michael Hutchence i INXS?
Hun hadde sånn passelig suksess med et reint Dylan-album i 2021, men scora høyt som jazzvokalist med The Valve Voe Ensemble I 2019.
Det har alltid vært noe helt spesielt med Chrissie Hynde; det skulle gå i troll i ord da hun fanga oss med «Brass in Pocket» i 1980 – «'Cause I gonna make you see // There's nobody else here, no one like me // I'm special (special) // So special (special) // I gotta have some of your attention, give it to me”.
Kunne hun unngå å havne i Frank Sinatras klør? Nei, selvfølgelig ikke. Her er «Luck Be a Lady», innspilt i 1993:
På “Duets Special” har hun valgt seg 13 forskjellige vokalistpartnere, og la oss like gjerne ta det fra begynnelsen. Er det noen vits i at k.d. lang og Chrissie Hynde synger duett – har ikke de egentlig helt lik stemme? Nettopp – og sånn som de kler hverandre:
Mark Lanegan (Screaming Trees) faller nydelig inn i «Can’t Help Falling in Love»; Lucinda Williams sleper seg fram i Jagger/Richards’ «Sway»; Dave Gahan (Depeche Mode) vaker elegant i Fred Neils «Dolphins»; Alan Sparhawk er spektakulær som dyp baryton i Cass Euguene McCombs’ «County Line» - og sånn kunne jeg holdt på.
Men kanskje kommer top of the pops idet hun gjør «Always on My Mind” med Rufus Wainwright?
Her fins et par feilskjær – «I’m Not in Love» med Brandon Flowers og «It’s Only Love» med Julian Lennon får meg bare til å lengte etter 10CC og The Beatles.
Men som helhet? Om jeg hadde dette albumet på vinyl, ville det for lengst vært spilt i fillebiter.
Del på Facebook | Del på Bluesky