Høstsabbat – en liturgisk reise i metallens underskog
Årets Høstsabbat bekrefter nok en gang sin posisjon som et av de mest spennende møtepunktene for den eksperimentelle og (bly)tunge delen av rockescenen. Med et program (ca. 25 band) som spenner fra avantgarde og prog til doom, death, speed, stoner og post-metall, gir festivalen et sjeldent innblikk i musikalske uttrykk som ofte lever utenfor rampelyset.
Høstsabbat / Kulturkirken Jakob / 24./25.10.25
I løpet av to intense dager i Jakob kirke og Verkstedet fikk vi oppleve både norske og internasjonale band preget av rå energi, dedikasjon og spilleglede. Høstsabbat lykkes nok en gang med å skape en helhetlig festivalopplevelse – mørk, stemningsfull og kompromissløs – som feirer den kreative bredden i metallens underskog.
Av de rundt 25 konsertene som gikk av stabelen, er det flere som fortjener et ekstra nikk. Supergruppa Living Gate, med medlemmer fra Amenra, YOB, Wiegedood og Oathbreaker, leverte et massivt og dystopisk dødsmetallsett som fikk det til å dirre i kirkemurene. Norske Daufødt var som alltid fett å overvære – et energisk kaos av punk og hardcore, ledet av vokalist Annika Linn Verdal Homme, som minner om en norsk slektning av Amy Taylor fra Amy & The Sniffers. Det var rått, kompromissløst og fullstendig elektrisk.
Blant de yngre innslagene imponerte Arachno stort. Trioen fra Oslo/Kongsberg – bare 17–18 år gamle – leverte et sett så teknisk presist og brutalt at man nesten måtte gni seg i øynene. Bandet fremstår som et løpsk godstog av thrash og speed-metal med tydelige røtter i amerikanske helter som Pantera og Metallica. Det er liten tvil om at det bare er et spørsmål om tid før et større label får øynene opp for dem. Kanskje er det noe for Relapse Records?
Festivalens headliner YOB rundet av begge kveldene med to ulike sett – og viste nok en gang hvorfor de regnes som en av de virkelig store innen moderne doom. Den amerikanske trioen fylte Jakob kirke til randen (om lag 500 mennesker) og leverte konserter som var både monumentale og hypnotiske – en verdig og forventet høydare.
Og festivalens kanskje merkeligste innslag? Det må bli belgiske Gnome. Musikken var for så vidt spennende nok, men det helhetlige uttrykket druknet litt i bandets (og publikums) røde nisseluer – et (forstyrrende) visuelt valg som gjorde det vanskelig å ta alvoret helt på alvor.
Som du skjønner, Høstsabbat er ikke festivalen for den sarte – eller for dem som først og fremst hører på lettfordøyelige P-4 radiohits. Dette er stedet for deg som vil oppdage nye band, kjenne bassen røske i kroppen og la deg rive med av musikk som er like kompromissløs som den er vakker.
Høstsabbat er ren magi – en feiring av alt det gode, rare, tunge, brutale og uendelig fascinerende.
Del på Facebook | Del på Bluesky
STORM blir bare bedre og bedre
(26.10.25) Jeg har forlengst gått surr i hvor mange ganger jeg har sett STORM nå. Minst fire, dette var kanskje sjette konserten? Og jeg må jo bare innrømme det: Jeg synes det er utrolig moro å se utviklingen fra Tons of Rock for to år og fire måneder siden.