Big Thief: "Verdens beste band" - nesten

Indiefolkrockens store helter med sitt første album som trio – etter tre års stilhet. Velkommen tilbake, skal de være.


Snart ti år inn i karrieren er det fristende å si at Big Thief har startet på nytt. Utgivelsen av «Double Infinity» er den første som trio, etter at bassist Max Oleartchik forlot bandet for en tid tilbake. Istedenfor å hente inn en ny bassist, inviterte New-York-bandet inn hele ti eksterne musikere til å bidra på den sjette skiva, gjennom lange jam sessions. Resultatet har blitt variert, flytende og tidvis svært vakkert, selv om albumet som helhet ikke når helt opp mot toppen av deres svært imponerende katalog.

"Double Infinity" åpner søkende, småkranglete og nesten litt tåkete, med den nydelige «Incomprehensible». Slik fortsetter det også på «Words», der de blander folk, indie og americana i en så skjønn forening som kun New-York-trioen kan. På tredjelåta «Los Angeles» blir vi nærmest invitert med inn på en liten pub, der et enkelt band står ved enden av baren og spiller. En variert og sterk åpning. Perfekt, egentlig.

De mister meg litt på «All Night All Day», og «Grandmother» er et spor jeg ikke riktig liker. Likevel er det stort sett alltid godt å være en del av det unike musikalske landskapet Big Thief inviterer meg inn i. Ingen er akkurat som dem. 

I den nydelige tittellåta er vi tilbake på det nivået som gjør at flere indie-fans kaller dette «verdens beste band». Samme kan man si om den lett trommende «No Fear», som glir så sømløst gjennom øregangen at det er en fryd. Livet gir mening når Adrianne Lenker synger om skjønnhet, tap, og alt dette som gjør et liv. Ja, da lytter man, selv når hun nærmest høres litt likegyldig ut.  

Dersom det ennå ikke har kommet tydelig frem, så er jeg stor fan av Big Thief. Enkelte av låtene og minst tre av albumene deres er blant de fineste jeg vet om. Siden du lurer; dette gjelder debuten "Masterpiece" (2016), "U.F.O.F." (2019) og "Dragon New Warm Mountain I Believe in You" (2022), som etter min mening er et av 2000-tallets største verker. "Double Infinity" er ikke på det nivået, selv om også denne skiva har hint av storhet og jevnt over er et solid verk.

Heldigvis har vi ikke terningkast her i Puls. Da hadde jeg endt opp med en terning som ikke står i stil til hvor mye jeg faktisk kommer til å høre på dette albumet. Det er uansett godt det finnes band som Big Thief i 2025. I 2026 spiller de to konserter på Sentrum Scene. Mulig jeg drar på begge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


Rusk i Turbo'n

(02.05.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.


Musikalsk manifestasjon fra Thåström

(02.05.26) Thåström har siden slutten av 70-tallet levert musikk som treffer og berører langt inn i sjelen. Det meste han gjør for tiden er av ypperste klasse, enten det er på plate eller på en scene. Det er magisk. Det er ren nytelse. For å tilfredsstille suget etter nytt materiale slipper Thåström et dobbelt live album fra turnéene i perioden 2022 – 2025.


Hvor gode er ikke Foo Fighters!

(30.04.26) En gave til fansen. Som salige platedirektør Audun Tylden ville sagt: Saker!


Gangar tar’n helt ut

(28.04.26) Norsk folkemusikk og virkelig tung rock. Gangar har funnet resepten.


Kreator + Nails, Exodus & Carcass

(26.04.26) Det er sol, varmt og kjennes nesten som sommer, men denne kvelden vil bare bli hetere og hetere. Med Nails, Exodus, Carcass og Kreator som kveldens underholdning vet vi alle at håret vil bli klistret fast i nakken. Helt ærlig så har jeg hørt om bandene, men ikke hørt på dem. Her går vi inn med et åpent sinn og regner med at spillelisten vil bli noe lenger etterpå.


Disig gitarambient med Joanne Robertson

(26.04.26) Stemningsfull, disig og sart eterisk vokal i fragmentariske lydbilder. Det ble pur skjønnhet i nesten en time da Joanne Robertson inntok det ferske spillestedet Trekanten i Oslo.