Big Thief: "Verdens beste band" - nesten

Indiefolkrockens store helter med sitt første album som trio – etter tre års stilhet. Velkommen tilbake, skal de være.


Snart ti år inn i karrieren er det fristende å si at Big Thief har startet på nytt. Utgivelsen av «Double Infinity» er den første som trio, etter at bassist Max Oleartchik forlot bandet for en tid tilbake. Istedenfor å hente inn en ny bassist, inviterte New-York-bandet inn hele ti eksterne musikere til å bidra på den sjette skiva, gjennom lange jam sessions. Resultatet har blitt variert, flytende og tidvis svært vakkert, selv om albumet som helhet ikke når helt opp mot toppen av deres svært imponerende katalog.

"Double Infinity" åpner søkende, småkranglete og nesten litt tåkete, med den nydelige «Incomprehensible». Slik fortsetter det også på «Words», der de blander folk, indie og americana i en så skjønn forening som kun New-York-trioen kan. På tredjelåta «Los Angeles» blir vi nærmest invitert med inn på en liten pub, der et enkelt band står ved enden av baren og spiller. En variert og sterk åpning. Perfekt, egentlig.

De mister meg litt på «All Night All Day», og «Grandmother» er et spor jeg ikke riktig liker. Likevel er det stort sett alltid godt å være en del av det unike musikalske landskapet Big Thief inviterer meg inn i. Ingen er akkurat som dem. 

I den nydelige tittellåta er vi tilbake på det nivået som gjør at flere indie-fans kaller dette «verdens beste band». Samme kan man si om den lett trommende «No Fear», som glir så sømløst gjennom øregangen at det er en fryd. Livet gir mening når Adrianne Lenker synger om skjønnhet, tap, og alt dette som gjør et liv. Ja, da lytter man, selv når hun nærmest høres litt likegyldig ut.  

Dersom det ennå ikke har kommet tydelig frem, så er jeg stor fan av Big Thief. Enkelte av låtene og minst tre av albumene deres er blant de fineste jeg vet om. Siden du lurer; dette gjelder debuten "Masterpiece" (2016), "U.F.O.F." (2019) og "Dragon New Warm Mountain I Believe in You" (2022), som etter min mening er et av 2000-tallets største verker. "Double Infinity" er ikke på det nivået, selv om også denne skiva har hint av storhet og jevnt over er et solid verk.

Heldigvis har vi ikke terningkast her i Puls. Da hadde jeg endt opp med en terning som ikke står i stil til hvor mye jeg faktisk kommer til å høre på dette albumet. Det er uansett godt det finnes band som Big Thief i 2025. I 2026 spiller de to konserter på Sentrum Scene. Mulig jeg drar på begge.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Big Thief: "Verdens beste band" - nesten

(10.09.25) Indiefolkrockens store helter med sitt første album som trio – etter tre års stilhet. Velkommen tilbake, skal de være.


Oasis – et fascinerende dårlig band

(10.09.25) Oasis er et band som splitter. Også Puls-redaksjonen.


Hopalong AKA - en musikalsk fiesta!

(07.09.25) Hopalong AKA fyrer opp 2025 med et album så eksplosivt at det vil skape rystelser i hele den norske musikkstaten. Dette er nemlig resultatet av et unikt samarbeid mellom Trondheims ska-legender Hopalong Knut og den oslobaserte rap-legenden Aslak Borgersrud fra Gatas Parlament. Sammen skaper de en unik musikalsk opplevelse - et forbilde.


Buickens jubileumshilsen til stortingsvalget

(07.09.25) Lars Saabye Christensen entrer scenen med stokk, helt i stil med Tom Stalsbergs «Krim for eldre». Buicken skulle feire sine føreste 15 år.


Åge på Lerkendal - et kapittel ble avsluttet med verdighet

(07.09.25) Kvelden da 25 000 mennesker fylte Lerkendal for å si farvel. Ikke bare til en konsert, men til et livsverk. Åge Aleksandersen og Sambandet sto på scenen for aller siste gang – og vi som var der, fikk være vitner til slutten på en æra.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!